Vinleggingens historie

Vinlegging i Europa skal ha stammet fra romerne i det gamle hellas. Vinlegging spredte seg ut i resten av Europa som følge av den romerske ekspansjonen. Romerne hyllet vinen, og dette kommer frem ved den Greske vinguden Dionysus, som i tillegg til å representere den berusende effekten av vin, også sto for de sosiale fordelene vin konsumering førte til.

Vin var sett på av romerne som den grunnleggende byggesteinen for sivilisasjon, kjærlighet og fred.

Det finnes lite historisk belegg for å si nøyaktig hvor og når mennesker begynte å produsere vin. De tidligste bevisene for vinproduksjon kommer fra dagens Georgia og Armenia.

Vitenskapelige analyser av leirkrukker fra Georgia tyder på at menneskene i området dyrket og lagde vin av vindruer for minst 8000 år siden. En av krukkene arkeologene fant i nærheten, rommet over 300 liter og inneholdt dekorasjoner forskerne tror avbilder klaser av vindruer, så det kan tyde på at vinmakerne likte det de lagde.

Man skal ikke undervurdere vinens rolle i de første samfunnene, mener Patrick McGovern ved Universitetet i Pennsylvania, populært kalt «antikk vin, øl og andre ekstreme drikkers Indiana Jones.»

«Historien om sivilisasjon er på mange måter historien om vin,» skriver han på sin blogg. Han mener vin fungerte som et sosialt smøremiddel i bugnende sivilisasjoner. I tusenvis av år var fermenteringsprosessen et mysterium, noe som forklarer drikkens utenomjordiske og religiøse betydning for førhistoriske mennesker.

Selv om romerne skal være den eldste sivilisasjonen man kjenner til som startet vinlegging, så er det eldste funnet av vin oppdaget i Armenia i 2007, og skal ha stammet tilbake til 4100 f.Kr.

Framdriften av kristendommen, nedgangen for det romerske riket og utbredelsen av Islam, medførte en nedgangstid for vin. De områdene som ble okkupert av muslimer innførte et forbud mot vinlegging og vinkonsumering. Vinlegging ble likevel utført av munker på den tiden, sammen med jødiske samfunn for bruk i religiøse ritualer, og vinleggingskunsten ble dermed bevart.

Vin ble sett på i mange samfunn som helsebringende. Grunnen til dette er at i tider ved urent drikkevann, hvor mange ble syke, så ble vindrikkerne ikke smittet. Dette er fordi mange bakterier som ellers trives i vann, dør i vin grunnet alkohol og garvesyreinnholdet som vinen har.

Året 1857 ble banebrytende i vitenskapelig øyemed med Louis Pasteur sin redegjørelse for at gjæring er årsaken til at sukkeret i druemosten gjøres om til alkohol. Vin hadde jo vært laget i uminnelige tider allerede, men hva som faktisk skjedde under vinifikasjonsprosessen var aldri forklart tidligere. Dessverre ble 1800-tallet også sykdommenes århundre med soppsykdommen meldugg som etter ankomst fra Nord-Amerika raskt spredte seg i de europeiske vinmarkene og reduserte avlingene drastisk. Først etter 10 år med denne plagen ble det funnet en kur som bestod i å sprøyte vinmarkene med svovelpulver.

Dette var bare opptrappingen til en enda verre katastrofe, nemlig: Phylloxera Vastatrix, en vinlus som angriper vinstokkenes rotsystem slik at planten ikke lenger kan ta til seg næring. Også denne kom fra Nord-Amerika og svaret på problemet ble til slutt å pode vinplantene på amerikanske rotstokker som var resistente mot lusen. Men denne løsningen kom man først frem til etter at nesten hele den europeiske vinbeplantingen var opprykket. Mange steder i verden ble rammet av vinlusen. Et av de få landene som slapp unna var Chile som fikk en stor oppsving i eksporten under vintørken i resten av verden.

Det tok tid å bygge opp både vekstene og produksjonen igjen og så kom verdenskrigene som ikke gjorde saken bedre. I etterkrigstiden var derfor produsenter over hele Europa desperate etter å komme i gang igjen og mange steder ble kvantitet fremfor kvalitet prioritert for å få økonomien til å rulle. Industrialiseringen hadde også innvirkning på vinindustrien da mange mennesker trakk inn til byene og tilgangen på arbeidskraft på landsbygden ble kraftig redusert.

Først på 1980- og 90-tallet kom kvalitetsproduksjonen godt i gang igjen og fokuset på bærekraftig jordbruk har vært i stadig vekst siden. I dag er vi mer opptatt enn noensinne av at produktene vi inntar skal være frie for kjemiske sprøytemidler og andre tilsetningsstoffer, noe som gjenspeiles i dagens vinmarked.