Australia

 

Vinranker fra Kapp det gode håp ble brakt til straffekolonien New South Wales av guvernør Phillip på den første flåten (1788). Et forsøk på vinproduksjon fra disse første vinstokkene mislyktes, men med utholdenhet klarte andre nybyggere å lykkes med å dyrke vinstokker for vinproduksjon, og australsk laget vin var tilgjengelig for salg innenlands på 1820-tallet.

 

I 1822 ble Gregory Blaxland den første personen som eksporterte australsk vin, og var den første vinmakeren som vant en oversjøisk pris. I 1830 ble det etablert vingårder i Hunter Valley. I 1833 kom James Busby tilbake fra Frankrike og Spania med et seriøst utvalg av druesorter, inkludert de fleste klassiske franske druer og et godt utvalg av druer for produksjon av forsterket vin. Vin fra Adelaide Hills ble sendt til dronning Victoria i 1844, men det er ingen bevis for at hun la inn en bestilling som et resultat.

 

Produksjonen og kvaliteten på australsk vin ble mye forbedret ved ankomsten av frie nybyggere fra forskjellige deler av Europa, som brukte sine ferdigheter og kunnskaper til å etablere noen av Australias fremste vinregioner. For eksempel var emigranter fra Preussen på midten av 1850-tallet viktige for å etablere Sør-Australias Barossa Valley som en vinregion. I mindre skala hjalp vinprodusenter fra Sveits også med å etablere Geelong vinregion i Victoria i 1842.

Den australske vinindustrien er en av verdens største eksportører av vin, med omtrent 800 millioner av de 1,2 til 1,3 milliarder liter som produseres årlig, eksportert til oversjøiske markeder. Vinindustrien er en betydelig bidragsyter til den australske økonomien gjennom produksjon, sysselsetting, eksport og turisme.

Det er et hjemmemarked på 3,5 milliarder dollar for australske viner, med australiere som konsumerer omtrent 500 millioner liter årlig. Norfolkøyboerne er de nest største vinforbrukerne per innbygger i verden med 54 liter. Bare 16,6 % av vinen som selges innenlands er importert.

Vin produseres i hver stat, med mer enn 60 utpekte vinregioner på totalt ca. 160 000 hektar; Australias vinregioner er imidlertid hovedsakelig i de sørlige, kjøligere delene av landet, med vingårder i Sør-Australia, New South Wales, Victoria, Vest-Australia, Tasmania og Queensland. Vinregionene i hver av disse statene produserer forskjellige vinvarianter og -stiler som drar nytte av det spesielle terroiret som: klimatiske forskjeller, topografi og jordtyper. De viktigste variantene er hovedsakelig Shiraz, Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Merlot, Semillon, Pinot noir, Riesling og Sauvignon blanc. Viner er ofte merket med navnet på druesorten, som må utgjøre minst 85 prosent av vinen.

Australia er et ekstremt viktig vinproduserende land, både når det gjelder kvalitet og skala. I 2020 produserte den 10,6 millioner hektoliter vin, med en fordeling på omtrent 60:40 mellom røde og hvite druesorter. 

I 2015 var det drøyt 135 000 hektar (ca. 334 000 dekar) med vingårder i Australia. 30 prosent av dette ble plantet til Shiraz, 18 prosent til Cabernet Sauvignon og 16 prosent til Chardonnay. Merlot dekket 6 prosent og Sauvignon Blanc 5 prosent.

Klassifisering

På den ene siden er australsk vin en kassasuksess av dimensjoner. Store områder med kunstig vanning gir forutsigbarhet, og moderne teknologi gjør det lett å lage store volumer. Vin av god kommersiell kvalitet lages av helproffe produsenter – populære viner med sødmefull frukt og stor fylde.

På den andre siden er det noe befriende lekent over vin i Australia. Europeiske lover og regler er kastet på båten. Her kan man skrive nesten hva man vil på etiketten (så lenge man ikke lyver). Friheten er stor. Unge vinmakere får lov til å leke seg, samtidig som kunnskapen er høy og sluttresultatet ofte blir vellykket og spennende.

Krav i henhold til Australia og New Zealand Food Standards Code og National Trade Management Regulations må vises på etiketten eller emballasjen til enhver australsk vin uavhengig av om den er bestemt for salg i Australia eller skal eksporteres. Dette er også en betingelse for at produktet skal godkjennes av Wine Australia for eksport.

En praktisk sjekkliste over merkingselementer finner du nedenfor:

Påbudt, bindende

• alkoholerklæring
• volumerklæring
• standard drikkeerklæring
• allergenerklæring – nødvendig når sulfitter, melk, kasein og eggehvite har blitt brukt
• navn og adresse – må være den fysiske adressen (ikke postboks) til enten produsenten, leverandøren eller pakkeren av vinen.
• lotnummer – kan vises på enten etiketten eller flasken, og
• produktbetegnelse – en betegnelse som «vin» eller et druesortnavn må stå på flasken. Betegnelsen må formidle produktets sanne natur.

Valgfri

• årgang, variasjon og geografisk indikasjon – hvis det fremsettes krav, må de australske blandingsreglene oppfylles
• merkenavn, og
• organiske påstander – hvis det fremsettes krav, må organisk sertifisering gis til Wine Australia for å få eksportgodkjenning.