Frankrike

De viktigste franske vinområder har produsert vin siden romertiden. I dag er det over 300 vinområder som har AOP status.

I 2013 var det 329 registrerte AOP statuser. Dette inkluderer også andre alkoholholdige varer.

Vinproduserende områder i Frankrike er regulert av Institut National des Appellations d’Origine – INAO. Hver appellasjon i Frankrike er definert av INAO, med hensyn til de enkelte regioners spesielle «vinkarakter».

Hvis en vin ikke oppfyller INAOs strenge kriterier, blir den reklassifisert til en lavere AOP appellasjon eller til Vin de Pays eller Vin de France.

Hierarkiet er som følger: Grand cru, Premier cru, Village (kommunevin), Regionale, Vin de Pays, Vin de France.

Sentralt i fransk vin er begrepet terroir, der hver vinmark har noe unikt som skal kunne smakes i vinen. Alle har litt ulikt klima, jordsmonn, produksjonsmetoder og så videre.

Dette betyr at fransk vinlovgivning ikke fokuserer så mye på druesorten per se, men på det geografiske stedet de er dyrket.

Lang historisk kunnskap har likevel gitt hvilke druetyper som passer i de ulike vinområdene og hvilke som ikke passer.

Denne opparbeidede kunnskapen er inkorporert i lovgivningen.

Det produseres vin over hele landet, i ulike regioner, av forskjellige druesorter og mange stilarter. 

Nedenfor introduserer vi deg til hoveddistriktene:

• Burgund,
• Bordeaux,
• Champagne,
• Alsace,
• Loire,
• Rhône,
• Languedoc-Roussillon

Vinklassifisering Frankrike

For at forbrukerne skal få tillit til varene og en garanti for at innholdet på flaskene er i samsvar med opplysningene på etikettene, har de fleste vinproduserende land en kombinert kontroll- og beskyttelsesordning for sine viner. Frankrike har noen av de eldste og strengeste lovene for vinproduksjon.

Lovverket i Frankrike kalles Appellation d’Origin Protegée (AOP), og ble formalisert allerede i 1935 og administrert av INAO (Institut national de l’origine et de la qualité).

Vinkontrollen har tre hovedfunksjoner:

1. å opprettholde og forsvare kvaliteten på fransk vin
2. å beskytte vindyrkerne mot at konkurrenter nytter en vinetikett på en dårligere vin slik at den kan sammenlignes eller assosieres med en vin av høy kvalitet
3. å beskytte kjøperen fra å bli lurt av uredelige etiketter

Etter flere reformer av det franske klassifiseringssystemet, er følgende kategorier gjeldende fra 2012:

Vin de France
Vin de France er bordvinen, «Vin Ordinaire». Erstatter det tidligere navnet Vin de Table, men tillater nå vindrue og årgang på etiketten som viktig endring. Følgende druer er likevel ikke tillatt å nevne: Aligoté, Altesse, Clairette, Gewurztraminer, Gringet, Jacquère, Mondeuse, Persan, Poulsard, Riesling, Savagnin, Sylvaner et Trousseau.

Dette er den inndelingen med minst regulering. Det er nok at vinen kommer fra et eller annen sted i Frankrike, gjerne blandet fra flere ulike regioner, og er produsert og tappet i Frankrike.

Generelt blir mye enkel vin, slik som kartongvin, produsert som Vin de France.

Vin de France som kvalitetsvin
Selv om dette er den enkleste klassifiseringen, så kan det også lages kvalitetsvin. Her står kreative vinbønder mye friere til å eksperimentere med blandinger av ulike druetyper og vin fra ulike vinmarker slik de ser det best. De kan til og med hente inn jord fra et annet område for dyrkningsformål. Dette er strengt regulert i de terroirdrevne AOP-viner. Henter man for eksempel jord fra et annet område til en Premier cru-vinmark, vil den bli degradert til AOP Village (eller AOP Regional dersom jorden kom utenfor kommunen), fordi den ikke lenger viser typisitet for akkurat det området. Et slikt eksempel finnes i Puligny-Montrachet i Burgund. En bit av climatet Les Chalumaux ble degradert i 1977 da eier hentet toppjord fra et annet område [15]. Et annet eksempel er Badon Thunevins «Vin Interdit» som ble deklassifisert fra Saint-Emilion Grand Cru til Vin de France fordi de dekte til grunnen med plast under en intensiv regnværsperiode. Slik inngripen er ikke tillatt under lovene for appellasjonen Saint-Emilion. Chateau Palmers «Historical XIXth Century Blend», som kombinerer cabernet sauvignon og merlot fra Margaux med syrah fra det nordlige Rhone. Denne praksisen var vanlig på 1800-tallet for å gi fylde til kjølige årganger. En slik blanding av vinregioner fører automatisk til vin de france-klassifisering selv om vinen selges for tretti ganger snittprisen. Så Vin de France gir rom for nyskapning som ikke det rigide AOP-systemet tillater. Ser vi til Italia har de sine «Supertoskanere» [16].

Indication géographique protégée (IGP)
En mellomkategori som erstatter den gamle Vin de Pays. Er tiltenkt bedre hverdagsviner med en utpreget lokal karakter. Vinen skal benevnes med geografisk opprinnelse. I omleggingen er det vanlige at ordet «Vin de Pays» kun erstattes med «Indication Géographique Protégée», men for enkelte områder er det gitt helt nye navn, slik som gamle Vin de Pays du Jardin de la France blir til Val de Loire IGP.

Appellation d’origine protégée/contrôlée (AOP/AOC)

AOP (protégée) er en nyere felles europeisk opphavsbeskyttelse fra 2009 som Frankrike har tilsluttet seg i 2012. AOC (contrôlée) er det gamle franske motstykket fra 1935. I praksis er dette kun en navnendring. Det franske systemet for opphavsbeskyttelse av regioner/vinmarker eksisterer på samme måte som før. Det ble ikke innført krav om endring av etiketter på allerede eksisterende viner. Det blir en gradvis innfasing av AOP-uttrykket.

AOP/AOC «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem og opphavsbeskyttelse for kvaliteten på ulike vinmarker. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO. Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun terroir-viner, med en unik «typisitet». Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet i seg selv, AOP klassifiserer de beste vinmarker i et hierarkisk system som er ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir.

Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Å levere kvalitet er opp til den enkelte vinbonde. Det viktigste innen fransk vin er å finne velrenomerte vinprodusenter snarere enn velrenomerte vinområder.

Mye vin av både premier cru og grand cru er overpriset og av middels kvalitet.

Alsace

Alsace ligger på grensen til Tyskland mellom fjellkjeden Vogesene og Schwarzwaldskogene.

Fjellkjeden i vest skjermer mot vær og vind fra vest og nedbør fra Atlanterhavet og gjør regionen til en av Frankrikes mest solrike og tørre soner.

Her er det hvitvin som gjelder og rødvinsandelen er på skarve 10%.

Et stort antall druesorter brukes, men de mest populære som brukes til de beste vinene er: riesling, pinot gris, muscat og gewürztraminer.

Pinot noir brukes til rødvinene.

Burgund

Igjen et av verdens mest omtalte vindistrikter hvor prisene er langt høyere enn volumet med vin som produseres.

Vinprodusenter verden over forsøker å kopiere vinstilen herfra, med varierende hell.

Burgund er et lite område på litt i overkant av 30.000 hektar og omfatter 5 underområder. Fra nord til sør:

Chablis
Côtes de Nuits
Côtes de Beaune
Côtes Chalonnais
Mâcon

Chablis er kjent for sine syrlige og mineralske hvitviner laget på chardonnaydruen i et veldig kalkrikt jordsmonn.

Côtes de Nuits og Côtes de Beaune slås ofte sammen og kalles Côte d’Or, eller gullåsen, siden vinene herfra er verdensberømte og holder en fantastisk høy kvalitet. Nuits i nord er hovedområdet for pinot noir, mens Beaune-delen står for de hvite vinene, laget på chardonnay.

Côtes Chalonnais ligger syd for gullåsen og her lages både rødvin og hvitvin på henholdsvis pinot noir og chardonnay i tillegg til druen aligoté som brukes i subregionen Bouzeron.

Helt sør i Burgund finner vi Mâcon som er kjent for sine hvite viner, igjen på chardonnay, og det produseres veldig lite rødt.

Denne regionen har stort potensiale og lager flotte viner som et rimeligere alternativ til vinene lenger nordfra.

Bordeaux

Noen av verdens aller mest kjente viner kommer fra dette området og det er hovedsakelig rødvin som produseres selv om det også lages mye hvitvin og dessertvin, samt en liten andel rosé og musserende: Crémant de Bordeaux. Regionen er en av Frankrikes største med ca. 130.000 hektar vinmark. Geografisk sett er regionen delt opp av elvene Garonne og Dordogne.

Grovt sett kan vi dele Bordeaux i 3:

Den vestlige delen, også kjent som ”vestsiden”, herunder ligger halvøya Medoc, samt Graves og Sauternes som begge ligger vest for Garonne-elven.
Den østlige delen, ”østsiden” som omfatter St. Emilion, Polmerol og en del andre små appellasjoner, som ligger nord for Dordogne-elven.
Og Entre-Deux-Mers, som ligger mellom de to elvene.

Det er strenge krav til bruk av druesorter og hvor og hvordan disse skal dyrkes. I røde viner fra Bordeaux er det hovedsakelig disse druene som er tillatt: cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc. 

Druene kan blandes eller brukes hver for seg, i tillegg kan små andeler av malbec, carmenere og petit verdot også tilsettes.

De hvite vinene består av sauvignon blanc og sémillon og av og til muscadelle.

Champagne

Remuage (fransk), risting og vridning på champagneflasker og andre musserende i den hensikt å forflytte bunnfallet opp til korken. Når flasken åpnes, etter å bli fryst, spretter bunnfallet ut. Deretter etterfylles flasken og ny kork settes i.

Champagne er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Champagne ligger rundt byene Reims og Eparnay. I Marnedalens sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.

Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt «Crémant»: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux.

Vanlige druesorter er: pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Vin som utelukkende lages av chardonnay, kalles blanc de blancs – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles blanc de noirs – hvit av mørke.

Bokstavene NM (Négociant manipulant) på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM (Récoltant manipulant) betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.

Champagne er inndelt i følgende hovedregioner: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Côte des Bar.

Champagne finnes i følgende søthetsgrader:

brut – ekstra tørr
extra dry – tørr
sec – halvtørr
demi sec – søtlig
doux – søt

I 2016 ble det innhøstet materiale til 268 millioner flasker. Det ble solgt 306 millioner.

Lagerbeholdningen i vinkjellerne i Champagne er på cirka 1478 millioner flasker.

Loire

Loire, eller Loiredalen, er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten til Sancerre og Pouilly-Fume i det nordlige og sentrale Frankrike. Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra chenin blanc-, sauvignon blanc- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av cabernet franc og pinot noir med flere.

Vinregionen Loire er delt opp i følgende underdistrikter: Pays Nantais, Anjou, Saumur, Touraine, Centre-Loire, Auvergne.

I vest (Pays Nantais) ligger de nordligste vinmarkene i Loiredalen, best kjent for Muscadet, som er laget av druen melon de bourgogne. Hovedområdet er Muscadet Sevre-et-Maine med sine 8000 ha. “Sur Lie” (på bunnfallet) er en gammel tradisjonell produksjonsmetode der vinen ligger på bunnfallet i uker og måneder for å trekke ut så mye smak som mulig. Metoden ble formalisert i 1977 og er spesiell for Nantes-regionen. Viner som klarest viser denne stilen er Muscadet Sevre-et-Maine Sur Lie. Andre druesorter som vokser i Pays Nantais inkluderer chenin blanc og pinot gris for hvite viner, og gamay, cabernet franc, cabernet sauvignon for røde. Hver av disse kan brukes i viner fra appellasjonen Coteaux d’Ancenis. Folle Blanche (cognacdrue) er også dyrket her, kjent ved sitt lokale synonym «Gros Plant» som ga opphav til betegnelsen Gros Plant du Pays Nantais.

Lengst øst i distriktet (Centre-Loire) er det originale hjemstedet for hvitvin av sauvignon blanc, og området Sancerre setter en internasjonal standard for bruken av druen. Appellasjonen Châteaumeillant er berømt for sin «vin gris» (bokstavelig oversatt: gråvin), som lages ved å presse gamay druen rett etter innhøstingen med minimal skallkontakt som gir en veldig lys rødvin. Appellasjonen Quincy ble i 1936 tildelt AOP som første distrikt i Loire og som nummer to i tildelinger for hele Frankrike (Châteauneuf-du-Pape og Arbois som de første).

I Chinon og Bourgueil, som ligger litt lenger sør, lages det rødviner og en rekke populære muskatell.

Rhône

Rhônedalen deles i nord- og syd-Rhône og følger selvsagt elven med samme navn.

Nord-Rhône er kjent for sine kraftige og smaksrike rødviner laget på syrah-druen. Cornas, Côte-Rôtie, Hermitage, Crozes-Hermitage og Saint-Joseph er kjente appellasjoner.

Vinene har ofte smak av mørke bær og pepper, vinene er ofte kjøttfulle og noen har også et lett røkt og animalsk preg.

Hvitvinene som lages her kan deles i to, florale og fyldige viner på viognier-druen fra Condrieu og Chateau Grillet, og viner fra Saint-Joseph, Saint-Péray, Hermitage og Crozes-Hermitage produsert av druene marsanne og roussanne, som ofte har mye aroma av fersken og aprikoser, men ikke så høy syre.

Syd-Rhône er mer intrikat da rødvinene ofte kan være blandinger av en lang rekke druesorter. De mest brukte er dog syrah, grenache, mourvèdre, carignan og cinsault, med fokus på de tre første.

Her finner vi blant andre appellasjonen Châteauneuf-du-Pape som lager kraftige, lagringsdyktige rødviner og en liten andel fyldige hvitviner.

Akkurat her er det tillatt å blande 13 ulike druesorter for å lage rødvin.

Som en regel kan man si at det produseres mest rødvin i syd-Rhône, selv om det i appellasjonen Tavel kun lages rosévin.

Languedoc-Roussillon

Fokuset på kvalitet har igjen kommet tilbake til Languedoc-Roussillon, og stempelet som storprodusent for massene er i ferd med å bli slepet av. Mange vingårder satser tungt på å bygge opp et navn blant de store. De sikter seg spesielt inn på eksport ved blant annet å ikke bruke det ofte kompliserte, franske klassifiseringssystemet AOC.

Vi finner et enormt utvalg viner fra dagens Languedoc-Roussillon region. Utvalget strekker seg fra store, regionale benevnelser som Vin de Pays d’Oc, til spesifikke geografiske klassifikasjoner med begrensninger på druevariasjonen. Det aller meste av vinen i Languedoc-Roussillon regionen blir produsert av kooperativer, noe det finnes over 500 av.

Vinområdet Languedoc-Roussillon strekker seg fra grensen mot Spania i sørvest, avgrenses av fjellene Montagne Noir i vest og Cévennes i nord og nordvest, og ender ved Nîmes, hvor man går over i Côte du Rhône-området.

Dette er Frankrikes klart største vinregion med nesten 30 % av den totale vinproduksjon (27,3 % i 2016).