Italia har vekselvis med Frankrike produsert mest vin i verden og stort sett vært nummer én hva angår eksport. I Italia har ikke klassifisering hatt samme fokus som i Frankrike.
På slutten av 1970-tallet opplevde Italia at etterspørselen etter billig vin sank, mens etterspørselen etter kvalitetsvin økte tilsvarende.
Italia har en omfattende vinproduksjon i samtlige av sine 20 regioner.
Det er snakk om over 2000 ulike druesorter fordelt på en rekke individualistiske produsenter som gjør Italia til et av verdens mest kompliserte vinland å navigere i.
Selv om de italienske vinlovene til en viss grad har maktet å sette det litt i system, er det likefullt et ganske uoversiktlig bilde. Men i «jungelen» av produsenter finnes også noen av verdens flotteste og mest særegne viner.
Italia fikk sin vinlov i 1963 som bygger på det franske kontrollsystemet, Appellation d’origine contrôlée (AOC) fra 1935. Det italienske motstykket ble da Denominazione di Origine Controllata. I årene etter har vinloven gradvis blitt mer kvalitetsorientert og leder tilslutt til følgende hierarki:
Pr. 2020 er det 76 DOCG, 330 DOC og 118 IGT områder.
Garantia-tilføyelsen i DOCG indikerer også at kvaliteten er kontrollert av en smakskomité etter de reglene som gjelder i de ulike DOCG. DOCG betegnelsen merkes på vinens etikett samt en banderole rundt flaskens hals, grønn banderole på hvit vin og rosa på rød vin.
Strengere krav for enkelte DOCG diskuteres, bl.a. enkeltvinmarker i Barbaresco og Barolo.
Veneto er en mongfoldig region hvor det produseres norske favoritter som prosecco, amarone, ripasso og soave. Druesortene er mange og lokale.
Til den musserende prossecoen brukes druen glera og i hvitvinen soave er det ofte en blanding av garganega og trebbiano. Valpolicella-distriktet rett vest for Soave-regionen lager tre typer rødvin. Den enkle valpolicella, ripasso og storebror amarone som karakteriseres ved å ha mye fruktsødme, alkohol og bløte tanniner.
Her lages det vin av druen Corvina som hoveddrue, gjerne blandet med druene Rondinella og Molinara. Disse vinene er lette og saftige.
Det produseres også fyldige og kraftigere viner her.
Ripasso er en teknikk som brukes i Valpolicella Ripasso DOC der en vanlig Valpolicella får andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av Amarone eller Recioto, begge DOCG. Amarone lages av tørkede druer og metoden med å tørke druer før de brukes i vinproduksjon kalles ”passito” ; vinene laget på denne måten kalles ofte passitoviner.
Druene som brukes er corvina, corvinone og rondinella.
Friuli-Venezia Giulia (21,12%)
Friuli-Venezia Giulia befinner seg i den nordre enden av Italia og grenser til Østerrike, Slovenia, Adriaterhavet og Veneto/Venezia. Til tross for at regionen geografisk er et lite område, kommer ikke desto mindre mange av Italias mest anerkjente hvitviner herfra. Sammen med Toscana og Piemonte utgjør regionen de tre topp vinområdene i Italia som er i verdensklasse.
Hvitvinsproduksjon er dominerende i Friuli. Omtrent 40 % av vinproduksjonen er allikevel rødvin, i stor grad basert på Merlot. På midten av 1990-tallet begynte en spesiell oransje variant å få gjennomslag. Mer moderne metoder ble tatt i bruk på 1960-tallet og satte hvitvin fra regionen på kartet for alvor, blant annet takket være en metode som er kjent som metodo friulano.
Mesteparten av vinen er ”in purezza”, basert på kun en drue, men det finnes også fremstående blandingsviner. Produsentene foretrekker friske og syrlige viner og lagring på eikefat er sjeldent.
I tillegg til internasjonale druer som Chardonnay, Cabernet Sauvignon og Merlot, finnes lokale varianter som Schiopettino, Friulano, Ribolla Gialla og Verduzzo i tillegg til Refosco dal peduncolo rosso som er basis for den mest kjente rødvinen.
Noen av de dyreste vinene blir laget på Picolit. Til sammen finnes over 30 ulike druesorter.
Friuli-Venezia Giulia er delt inn i 11 DOC-distrikter, 3 DOCG-soner og 3 IGT-klassifiserte områder.
Over 60 % av vinen produsert i regionen er DOC-kvalifisert.
I alpene, på grensen til Østerrike, ligger regionen Trentino-Alto Adige som absolutt er blant de mest interessante i Italia når det gjelder kvalitet og variasjon.
I øvre del av Adige finnes det knapt noen opprinnelige italienske druer, men de som finnes er fortreffelige og meget uttrykksfulle.
Blant hvite druene er det Gewürztraminer, Silvaner, Müller Thurgau, Riesling, Kerner, Veltliner, Sauvignon Bianco, Moscato Giallo og Pinot Bianco. Blant de røde druene finnes Pinot Nero som i denne regionen gir viner av meget høyt nivå, den lokale røde Lagrein, som gir noen flotte og meget interessante viner som Schiava Grossa og Schiava Gentile.
Av Moscato Rosa, en spesiell drue som dyrkes her, produseres en ekstraordinær dessertvin ved samme navn og som har klare hint av rose parfyme på nesen.
I Trentino, beliggende sør for Alto Adige, produseres både meget gode hvite og røde viner. Blant de hvite finner vi bl.a. Traminer, Gewürztraminer, Riesling, Kerner, Pinot Bianco og ikke minst Nosiola, – en interessant drue som det lages en meget elegant Vinsanto av.
Av de røde druene finnes de fleste «internasjonale», men også Teroldego og Marzemino; en drue som visstnok ble spesielt verdsatt av Wolfgang Amadeus Mozart.
Det produseres også musserende vin på den klassiske metoden i Trentino.
Druene som benyttes til dette er: Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier.
Trentino Alto-Adige og Syd-Tyrol har gått tilbake til en lokal PDO-klassifikasjon.
I tillegg finnes områder som produserer viner som kalles ”Alto Adige/Syd-Tyrol DOC”.
Piemonte, ligger helt vest med grensen til Frankrike. Her produseres mest kvalitetsviner. Piemonte har flere særegne, røde druesorter som Barbera og Dolcetto og berømte Nebbiolo fra Barolo og Barbaresco. Av de hvite druene er det gjerne Moscato som er mest brukt, men også Astia og Moscato d’Astis.
Piemonte er kjent for viner laget på nebbiolo og barbera.
Nebbiolo regjerer i Barolo og Barbaresco, i tillegg til vinene fra Langhe-distriktet. Også nord i Piemonte finner vi kjente nebbioloviner fra Gattinara og Ghemme.
Barbera er populær da den er frisk og fruktig, med høy syre og lite tanniner, altså en rødvin som er lett å drikke både med og uten mat. De fleste barbera-viner kan karakteriseres som hverdagsviner da de passer til enkel hverdagsmat.
En annen rødvinsdrue i Piemonte er dolcetto, som er litt strammere i stil enn barbera, med et markant tanninpreg.
Den musserende, hvite, sødmefulle Moscato d’Asti kommer også fra Piemonte hvor muscat-druen trives godt.
Toscana er ofte beskrevet som Italias svar på Frankrikes Bordeaux. Druen Sangiovese er den druen som er mest utbredt, og det finnes mange undergrupper av denne druesorten, den mutanerer nesten like bra som Pinot Noir. Druen har høyt syre- og tannininnhold og det gir viner med medium til god fylde, med fruktaromaer som ofte minner om bringebær, krydder og anis når den er ung. Chianti Classico er vin med størst fylde og kraft.
Siden 1970-tallet har supertoskanere fått stor oppmerksomhet. Dette er påkostet rødvin som ikke lages på tradisjonelle italienske druer som Sangiovese, men «importerte» druer som Cabernet Sauvignon og Merlot. Siden vinene ikke tilfredsstilte DOC(G)-lovverket så måtte de omsettes som Vino da tavola (bordvin) til tross for høyverdig kvalitet.
Eksempel på dette er Tignanello fra Santa Cristina i Chianti.
Chianti Classico, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepucliano er de mest kjente appellasjonene i Toscana.
Toscana består av vakre, bølgende åser og høydedrag hvor det hovedsakelig dyrkes sangsiovesedruer, og det kan være store temperaturforskjeller mellom dag og natt som gir vinene en frisk syre.
Det lages veldig lite hvitvin i regionen.
Sicilia har en enkelt DOCG, Cerasuolo di Vittoria og 23 DOC. De eneste DOC-ene som kan sies å ha betydning er Marsala, Etna, Faro og de søte vinene av Moscato og Malvasia. I 2015 ble det produsert 5,6 millioner hl (63 millioner kasser) med vin på Sicilia. I mange år har sicilianerne vert kjent som storleverandører av billig bulkvin.
I nyere tid er dette i ferd med å endre seg da flere kvalitetsprodusenter ser dagens lys og eksperimenterer seg fram til spennende vinuttrykk som vekker interesse internasjonalt.
Vindruer av Catarratto (34%) og Calabrese / Nero d’Avola (16%) er de dominerende.
Sicilia er en av Italias ”up and coming” regioner hvor det lages både rødvin og hvitvin på lokale druesorter som nero d’avola, nerello mascalese, nerello capuccio og de hvite cataratto, carricante, grecanico og grillo med flere.
Mange dyktige produsenter lager vin i vulkanen Etnas fruktbare skråninger.
Også den kjente sterkvinen Marsala kommer fra Sicilia.
Colli Piacentini DOC i Emilia-Romagna.
Emilia-Romagna, i Nord-Italia og er mest kjent for sine Lambruscoviner som er halvtørre, perlende røde viner som er laget av druen med samme navn.
Albana di Romagna ble italias første hvite DOCG, og den finnes i fire utgaver: secco (tørr), amabile (halvsøt), dolce (søt) og passito. Det meste av vinen i området er industriell storproduksjon som gir litt karakterløse viner.
De beste viner finnes blant de mindre kvalitetsorienterte produsenter.
Lombardia er mest kjent for produksjon av røde viner og produksjonen av god musserende vin. I Valtellina, nord i regionen, produseres gode viner av Nebbiolo druen (lokalt kalt Chiavennasca) som Sassella, Inferno og Sforzato, eller også kalt «Sfursat», en kraftig og fyldig vin laget av tørkede Nebbiolo druer.
Av særlig betydning er produksjon av Franciacorta viner, mye verdsatt for sine musserende viner, produsert med den klassiske Champagne metoden i ulike stiler. Druene som blir brukt er Chardonnay, Pinot Bianco og Pinot Nero.
I Franciacorta lages også røde viner. Av stor interesse er også Oltrepò Pavese området der det produseres viner av Cortese druen, Riesling, Pinot Nero, Barbera og Bonarda.
Andre populære druesorter som vi finner i denne regionen er Trebbiano fra Lugana til produksjon av Lugana vin og Groppello. Sist nevnt er typisk fra Gardasjøen området.
En annen sjelden og verdifull lokal drue er Moscato Scanzo, som brukes til å produsere vin som har sammen navn og som absolutt fortjener mer oppmerksomhet.
Puglia, i Sør-Italia. Den røde druetypen Primitivo er mest utbredt her. Den er identisk med amerikanernes Zinfandel og gir smaks- og alkoholrik vin.
Negroamaro er opphav til andre fyldige og smaksrike røde. Castel del Monte er kvalitetsvinen i regionen.
Oftest er den rød, laget av Sangiovese, Uva di Troia, Bombino og Montepulciano.
Vinen har mer syre og fasthet enn de fleste vinene grunnet druedyrking i høyereliggende strøk.
Den største produksjonen i regionen består av hvitvin og baserer seg først og fremst på Verdicchio og Trebbiano.
Verdicchio var forøvrig vinen som med sin amforautformede grønne flaske satte Marche på vinkartet for alvor.
Dagens viner basert på Verdicchio er karakterfulle og fyldige og ligner ikke på hvitvin fra andre områder i Italia. Verdicchio egner seg utmerket til sjømat og parmaskinke.
Produksjonen er på bortimot 2 millioner hektoliter per år. Vinmarkene dekker cirka 25 000 hektar.
Mesteparten av vinen blir solgt som vino di tavola eller IGT Marche.
Bare 20 % selges under DOC/DOCG-klassifikasjon.
Lazio (fra Latinum) ligger i det sentrale Italia og grenser mot Campania i sør, Toscana i nord, Umbria i nord-øst og Abruzzo i øst. Både røde og hvite druer dyrkes i området, men regionen er allikevel mest kjent for de hvite vinene, ofte laget på en blanding av Malvasia og Trebbiano sammen med lokale druevarianter. De røde vinene er ofte basert på Montepulciano.
De tradisjonelle hvite vinene hellet mot det søtlige. De passet godt til de lokale matrettene, ikke minst til kaker og desserter, men også til stekt kjøtt. Dagens viner er tørrere og friskere. Mye av vinen er vino tavola – ren bordvin – som for det meste blir konsumert lokalt.
Castelli Romani er den mest alminnelige og rimelige hvite bordvinene som de lokale romerne drikker. DOC-distriktet for denne vinen fordeler seg på 6 forskjellige appellasjoner over tilsammen omtrent 10 000 hektar dyrket mark.
Frascati DOC er uten tvil mest populær. Frascati kan også med stolthet presentere to DOCG: Frascati Superiore og Cannelino di Frascati. De tørre vinene fra Marion DOC har øker også i popularitet.
Andre lettdrikkelige viner kommer fra Colli Lanuvini, Castelli Romani, Montecompatri Colonna og Colli Albani.
Sardinia, den nest-største øya i Middelhavet, har et subtropisk klima og et mangfoldig landskap preget av fjell omgitt av middelhavsvegetasjon.
Øya har en rik historie fra romersk, bysantinsk og spansk dominans.
På nordsiden av øya produseres bl.a. hvitvinen Vermentino. I vest, i Campidano-regionen, produseres det flere gode viner, og ikke langt fra hovedstaden Cagliari produseres Carignano del Sulcis og Giro di Cagliari.
Den skogkledde halvøya Gallura er kjent for sin søte, musserende Moscato.
På østkysten finner vi regionene Nuoro, Cagliari og Ogliastra, og i sistnevnte ligger landsbyen Jertzu 500 m.o.h. Her dyrkes bl.a. Cannonau-druer (det sardiske navnet på Grenache), en av øyas mest populære druer. Det har lenge vært antatt at sorten kom til Sardinia med spanjolenes erobring av øya på begynnelsen av det 14. århundre. Men i de senere årene har italienske forskere avdekket bevis som tyder på at Cannonau (og derfor Grenache) godt kan ha sin opprinnelse her på Sardinia.
Cannonau-rankene er mer enn 20 år gamle før de gir optimale avlinger. Av denne druen produseres rødvinen Cannonau di Sardegna, en del rosévin, en intenst søt dessertvin samt en tørr sterkvin.
Innenfor de tre forannevnte regionene på østkysten er tre sub-regioner, alle kjent for å levere Cannonau-viner av spesielt høy kvalitet. Druen gir svært kraftige rødviner som har vakt betydelig oppmerksomhet, ikke nødvendigvis for sin kvalitet, men for at vinen visstnok bidrar til den lokale befolkningens høye levealder. Disse rødvinene har en tendens til å ha høye verdier av antocyaner og polyfenoler, – begge antioksidantrike forbindelser som positivt påvirker hjertet. Kostholdet på øya er selvsagt også en viktig faktor i dette.
Cannonau fikk sin DOC-betegnelse i 1972.
Sardinia – verdens eldste vinland?
Eldgamle tørkede druer, funnet flere steder på Sardinia, er blitt DNA-testet og det har vist seg å være Cannonau-druer, som stammer fra ca. 1200 f.Kr. De er dermed de eldste kjente druer i verden, og Cannonau kan således være den europeiske vins opphav.
Campania er en relativt liten vinregion sør i Italia, men det er også en av de eldste. Vinene fra Campania er like varierte som landskapet, fra de rullende åsene i Avellino og Benevento til de bratte, terrasserte vinmarkene langs Amalfi-kysten, øyene Capri og Ischia til skråningene opp mot Vesuv.
Historien forteller at området har produsert vin tilbake til romertiden, og selv om området ligger langt sør er klima og jordsmonn ideelt til vinproduksjon.
De viktigste druetypene i Campania er de hvite Fiano, Greco og Falanghina, samt de røde Aglianico og Piedirosso.
Campania har gjennomgått en revolusjon, og i dag produseres det flere DOC-viner i regionen.
En ny generasjon vinprodusenter har tatt i bruk moderne teknologi og nye metoder. Dermed er Campania igjen satt på kartet.
Etter at den nye generasjonen produsenter foretok omstillingen, har Campania i dag 20 DOC- og DOCG-soner.
Den første vinen som ble DOCG-klassifisert i Sør-Italia var Taurasis (1993).
Totalt har Campania 17 DOC-viner og 3 DOCG-viner (Greco di Tufi, Taurasi og Fiano di Avelino)
Umbria, eller «Italias grønne hjertet» som det også kalles, har stolte vintradisjoner som går mer enn 2000 år tilbake i tid. I den etruskiske æra var viner fra denne regionene, bl.a. hvitvinen Orvieto, viden kjent. Og etter århundrer, er dette en vin som fremdeles er kjent i store deler av verden.
Av hvite druer i regionen finnes Trebbiano Toscano, Canaiolo Bianco, Malvasia Bianca, Malvasia di Candia, Verdello og ikke minst Grechetto, en drue av umbrisk opprinnelse som benyttes i en vin ved samme navn.
På en fremtredende plass blant de røde finner vi den lokale druen Sagrantino, som kommer fra Montefalco området. Viner derfra er meget interessante med sin struktur og sin fyldighet. Sangiovese er også utbredt i Umbria og forkommer i nesten all rødvin fra regionen, som f.eks. i de berømte Torgiano-vinene.
I regionen finnes også druer som Barbera, Canaiolo Nero, Ciliegiolo, Montepulciano, og i ett av meget få tilfeller i Italia: Gamay-druen som dyrkes i området rundt Lago Trasimeno.
I dette området produseres det rødviner av meget stor interesse.
Corniglia i Cinque Terre
Liguria har åtte DOC-er der Vermentino er den viktigste druen og 2/3 av produksjonen er hvitvin.
Ligurias mest berømte DOC er nok Cinque Terre, oppkalt etter de fem landsbyene som er et yndet turistmål.
Det lages også en sjelden passito-vin (laget av tørkede druer ala rosiner) under navnet Schiacchetra.