Portugal

Portugal har gjennomgått noe av en vinrevolusjon de siste par tiårene, og har oppdatert sine vinproduksjonsteknologier, stiler og holdninger. Dette arketypiske landet i den gamle verden har lenge vært berømt for sine forsterkede viner (Port og Madeira) og syrlige, lette Vinho Verde. Men i løpet av det siste tiåret eller to har den fått mye oppmerksomhet for sin nye bølge av rike, modne bordviner, med røde fra Douro-dalen spesielt fremtredende.

Årlig produksjon har variert mellom 600 og 670 millioner liter mellom 2016 og 2020. I løpet av disse årene har dette plassert Portugal på 11. plass i verden, mens Italia og Frankrike har kjempet om toppsport med tall mellom 4 og 5,5 milliarder liter. Det er rundt 200 000 hektar med vingårder (nesten 500 000 dekar).

Man kan hevde at Portugals plass i vinverdenen har sentrert seg mer rundt korkproduksjonen enn vinen, men dette avhenger i stor grad av hvilken periode av historien man velger. På 1700-tallet, da forsyningen av franske viner til England og Skottland ble truet av revolusjon og krig, viste Portugals vingårder seg mer enn i stand til å fylle tomrommet.

Det var først på 1900-tallet, da den internasjonale etterspørselen etter portugisiske viner hadde sunket til nesten ingenting, at Portugal steg til å dominere verdens korkproduksjon. 

I det 21. århundre sliter den portugisiske korkindustrien (på grunn av den stadig økende populariteten til plastkorker og metallskrukorker), men nasjonens viner er igjen på vei oppover, ledet av tørre røde fra Douro og Dão.

31 opprinnelsesbetegnelser og 12 geografiske indikasjoner er for tiden anerkjent og beskyttet i Portugal.

Vinklassifisering

Portugal har de eldste vinlovene i verden. Portugiserne har vært flinke til å ta vare på de typiske egenskapene ved sine viner, og et strengt regelverk kan ha bidratt til dette. Vinlovene ble omarbeidet i forbindelse med at landet ble medlem av EU i 1986.

• DOC (Denominacão de Origem Controlada) – tilsvarer omtrent Frankrikes AOC. Dette er den høyeste kvaliteten i hierarkiet. Dette er etablerte områder, der geografisk avgrensing, druetyper, avkastning, minimum alkoholinnhold og lagringstider er sterkt regulert.
• IPR (Indicacão de Proveniência Regulamentada) – tilsvarer omtrent det italienske IGT Dette er noe mindre strengt enn DOC. Her tillates også druevarianter som ikke har portugisisk opprinnelse.
• VQPRD (Vinho de Qualidade produzido em Região Determinada) – et begrep som omfatter alle DOC- og IPR-viner.
• VR (Vinhos Regionais) – landvin. Her gjelder mer fleksible regler for druetyper og lagringstid.
• VdM (Vinhos de mesa) – bordvin som ikke omfattes av de øvrige kategoriene.

Portugal benytter en rekke druer som bare dyrkes her, i sine viner.

I hvitvin brukes sorter som Arinto, Antao Vaz, Assário, Avesso, Boal, Cercial, Encruzado, Fernão Pires, Galego, Malvasia Fina, Moscatel de Setúbal, Rabo de Ovelha, Roupeiro, Talia, Tamarez d’Algarve, Verdelho, Viosinho og Vital. Men også internasjonale druer som Chardonnay, Pinot Blanc, Riesling og Sauvignon Blanc er begynt å vinne fram.

Rødvinene fremstilles også mest på lokale sorter, og noen av de mest anvente er Alfrocheiro Preto, Alicante Bouschet, Baga, Bastardo, Carignan, Graciano (Tinta Miúda), Moreto, Mourisco Tinto, Negra Mole, Periquita, Ramisco, Tinta Amarela, Tinta Barroca, Touriga Nacional, Tinta Roriz (Tempranillo) og Tourriga Francesa. Som alle andre steder er internasjonale sorter som Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir og Syrah/Shiraz også på frammarsj i Portugal.

Alentejo

Alentejo er en region med bølgende sletter, og har et relativt jevnt og flatt landskap som strekker seg over nesten en tredjedel av Portugals fastland. Bare Serra de São Mamede i nord skiller seg litt fra standarden. Jordsmonnet veksler mellom skifer, leire, marmor, granitt og kalkstein, i et uvanlig mangfold. Klimaet er tydelig middelhavsklima, varmt og tørt, med sterk kontinental innflytelse.

Alentejo er delt inn i åtte underregioner: 1. Portalegre, 2. Borba, 3. Évora, 4. Redondo, 5. Reguengos, 6. Granja-Amareleja, 7. Vidigueira og 8. Moura fordelt i tre distinkte undergrupper.

Portalegre er den mest originale underregionen, med overveiende granittjord, påvirket av friskheten til Serra de São Mamede. Landskapet har mange vingårder med gamle vinstokker, plantet i de bratte skråningene som drar nytte av et unikt mikroklima som tilfører friskhet og kompleksitet.

Borba, Évora, Redondo og Reguengos legemliggjør Alentejo-identiteten, et land med balanse og harmoni, i riktig forhold mellom friskhet og frukt, energi og mykhet. Underregionene Granja-Amareleja, Moura og Vidigueira, sør i appellasjonen, gir varmere og mykere viner. Dårlig og tørr jord gjør at vinstokkene sliter i det harde klimaet med karrig jord.

De hvite variantene inkluderer Antão Vaz, Arinto og Roupeiro, samt Diagalves, Manteúdo, Perrum og Rabo de Ovelha. De røde variantene er Alfrocheiro, Alicante Bouschet, Aragonez, Castelão og Trincadeira, samt Moreto, Tinta Caiada og Tinta Grossa.

Algarve 

Bairrada

Er en flat kystregion som strekker seg langs en maritim kyststripe med en markant atlantisk innflytelse. Det rikelig med nedbør og milde gjennomsnittstemperaturer. Jordsmonnet er delt mellom leire-kalksteinsjord og sandstrimler som gir forskjellige stiler avhengig av overvekten av hvert element. Området er delt opp i tusenvis av små parseller.

Dette var en av de første nasjonale regionene som tok i bruk og utforsket musserende viner, en stil som fortsatt er verdsatt i regionen. Det kjølige og fuktige klimaet favoriserer denne stilen, og gir druer med høy surhet og lavt alkoholinnhold.

DOC 1. Bairrada

I regionen eksisterer to ulike filosofier side om side: vinene i klassisk stil, hovedsakelig basert på druesorten Baga, sammen med de nye bairradino-vinene, basert på en rekke nasjonale og internasjonale druesorter, inkludert de internasjonale Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir og Syrah.

Den dominerende hvite druesorten er Fernão Pires (kjent som Maria Gomes i regionen), etterfulgt av Arinto, Bical, Cercial og Rabo de Ovelha. De røde er dominert av druesorten Baga, etterfulgt av variantene Alfrocheiro, Tinta Pinheira og Touriga Nacional.

Beira Interior

Det er den mest fjellrike regionen på det kontinentale Portugal, som omfatter noen av de høyeste fjellene i landet.
Klimaet har ekstrem kontinental påvirkning, med viktige temperaturvariasjoner, korte, varme og tørre somre og lange og veldig kalde vintre.

Jordsmonnet er for det meste granitt, med små flekker av skifer og, selv om det ikke er veldig vanlig, sandflekker.

Beira Interior er delt inn i tre underregioner: 1. Pinhel, 2. Castelo Rodrigo og 3. Cova da Beira.

Castelo Rodrigo og Pinhel, til tross for at de er adskilt av fjellkjeder, har lignende egenskaper.

På den annen side er Cova da Beira annerledes, og strekker seg fra foten av Serra da Estrela til Tejo-dalen, sør for Castelo Branco.

De dominerende hvite druesortene er Arinto, Fonte Cal, Malvasia Fina, Rabo de Ovelha og Syria, mens de røde sortene er Bastardo, Marufo, Rufete, Tinta Roriz og Touriga Nacional med svært gamle vinstokker.

Dão og Lafões

Omgitt av fjell i alle retninger befinner Dão-regionen sine vingårder seg spredt blant furuskoger i forskjellige høyder. Fra 1000 meter i Serra da Estrela til 200 meter i de nedre områdene. Vinmarkene er sparsommelige, delt inn i flere parseller, og med nesten ubetydelige gjennomsnittsarealer.

DOC: 1. Lafões 2. Dão

Fjellene bestemmer regionens klima og beskytter vinstokkene mot direkte påvirkning fra det kontinentale klimaet og den maritime påvirkningen. Det dårlige jordsmonnene er for det meste granitt.

De viktigste hvite druesortene er Bical, Cercial, Malvasia Fina, Rabo de Ovelha og Verdelho, i tillegg til Encruzado. Når det gjelder røde druesorter, utmerker seg foruten Touriga Nacional, Alfrocheiro, Jaen og Tinta Roriz, samt de lite verdsatte Baga, Bastardo og Tinta Pinheira.

Lafões er en liten region som ligger mellom Dão og Vinho Verde delt av Vouga-elven og med granittholdig jordsmonn. Hvite druesorter inkluderer Arinto, Cerceal, Dona Branca, Esgana Cão og Rabo de Ovelha, mens røde druer domineres av Amaral og Jaen.

Som regel er Lafões-viner syrlige som i den nærliggende Vinho Verde regionen.

Porto og Douro

Douro er en av de villeste og mest robuste regionene i Portugal, skåret ut av Douro-elvens dal og skiferjord. Ingen andre steder i Portugal er menneskets inngripen i landskapet så tydelig. Synlig i de tusenvis av terrasser spredt over hele regionen som trosser tyngdekraften i de bratte bakkene der vinrankene er plantet. Regionen er anerkjent av UNESCO som et «verdensarvsted».

Regionen går langs aksen til elven Douro, og strekker seg fra den spanske grensen til omtrent nitti kilometer fra byen Porto. Regionen er svært fjellrik, og er beskyttet mot altanterhavets påvirkning av Serra do Marão. Klimaet er vanligvis tørt, med kalde vintre og veldig varme somre, alt fra moderat nedbør i vest til den nesten ørkenaktige tørrheten nær grensen. Det er i Douro at portvin blir til. Området er også de siste to tiårene kjent for stilleviner.

Douro er delt inn i tre underregioner: 1. Baixo Corgo, 2. Alto Corgo og 3. Douro Superior.

Baixo Corgo, under direkte påvirkning fra Serra do Marão, er den kjøligste, mest regnfulle og fruktbare med den høyeste tettheten av vinstokker.

Cima Corgo er kjent som hjertet av Douro, hvor mange av vinene fra den øvre delen av portvinsegmentet lages.

Douro Superior, den største underregionen, er den varmeste, tørreste og mest ekstreme, men også den minst robuste, preget av tørrhet og ektremt varme somre.

Douro er en av de rikeste regionene når det gjelder lokale druesorter, med hundrevis av unike varianter og et omfattende område med gamle vinstokker plantet med dusinvis av varianter blandet sammen.

Blant de hundrevis av varianter skiller fem røde varianter seg ut, Tinta Barroca, Tinta Roriz, Tinto Cão, Touriga Franca og Touriga Nacional som er foretrukne varianter til produksjon av portvin. De hvite variantene er Gouveio, Malvasia Fina, Moscatel, Rabigato og Viosinho, og de røde variantene forøvrig er Sousão og Tinta Amarela (Trincadeira).

Lisboa

De bølgende åsene som strekker seg langs Atlanterhavskysten nord for Lisboa er hjemsted for noen av de mest produktive og heterogene områdene i Portugal. Vinrankene som ligger nær kysten påvirkes av atlanterhavet, mens vinstokkene som ligger i innlandet er beskyttet mot maritim påvirkning av de forskjellige fjellsystemene og drar nytte av et middelhavsklima.

Vinene fra kystområdene har svært lave alkoholkonsentrasjoner, med en letthet som kan sammenlignes med vinene fra Minho. Jordsmonnet er delt mellom leirholdig, kalkholdig og sandleire.

DOC: 1. Encostas de Aire, 2. Lourinhã, 3. Óbidos, 4. Torres Vedras, 5. Alenquer, 6. Arruda, 7. Colares, 8. Carcavelos, 9. Bucelas

De ni opprinnelsesbetegnelsene grupperes  i tre karakteristiske geografiske klynger.

I sør, veldig nær Lisboa, ligger appellasjonene Bucelas, Colares og Carcavelos. I sentrum av regionen ligger Alenquer, Arruda, Lourinhã, Óbidos og Torres Vedras, mens i nord ligger Encostas d’Aire.

Blant de ni underregionene skiller Bucelas, Colares og Carcavelos seg ut. Bucelas har en karakteristisk stil på sine friske hvite viner dominert av Arinto-druen. 

Colares er en av Portugals mest originale og alternative appellasjoner, her finner du sorten Ramisco plantet i veldig løs sandjord på vingårder ved havet. Carcavelos er nå en region, nesten uten vingårder eller produsenter pga det urbane eiendomspresset fra Lisboa.

De viktigste hvite druesortene er Arinto, Fernão Pires, Malvasia, Seara-Nova og Vital, mens de røde variantene inkluderer Alicante Bouschet, Aragonez, Castelão, Tinta Miúda, Touriga Franca, Touriga Nacional og Trincadeira i tillegg finner du internasjonale varianter som Chardonnay , Cabernet Sauvignon og Syrah.

Península de Setúbal

Peninsula de Setúbal varierer mellom flate sandområder og det mer fjellrike landskapet i Serra da Arrábida. Jordsmonnet er like heterogent, og veksler mellom den fine, dype sanden på slettene og kalkstein og leirholdig kalkholdig jord i Serra da Arrábida. Dette er hjemstedet til Moscatel de Setúbal, en av Portugals mest kjente viner.

DOC: 1. Palmela, 2. Setúbal

Regionens klima er tydelig middelhavsklima, med varme, tørre somre, milde, men regnfulle vintre og høy luftfuktighet. Bare Serra da Arrábida, på grunn av sin høye høyde og nærhet til havet, drar nytte av et mer atlantisk klima. Setúbal-halvøya omfatter opprinnelsesbetegnelsene «Palmela» og «Setúbal» og den geografiske indikasjonen Península de Setúbal. Betegnelsen «Setúbal» er forbeholdt Moscatel de Setúbal og Moscatel Roxo-viner.

Rødvinene til «Palmela» er basert på druesorten Castelão, som er et must i appellasjonen, og er en variant som trives i den varme og løse sandjorden til Palmela. Varianten får en kompleksitet og dybde som bare sjelden kan oppnå utenfor regionen.

De to dominerende hvite druesortene er Arinto og Fernão Pires, samt Moscatel Graúdo, som hovedsakelig brukes i regionens hetviner. De røde variantene er Castelão og Trincadeira.

Tejo

Tejo-regionen ligger i hjertet av Portugal, en kort kjøretur fra hovedstaden Lisboa. Tejo haren rik arv med en mengde historiske skatter fra romerske ruiner og gotiske slott, til Manuelinske klostre og middelalderlandsbyer på en bakketopp. For portugiserne er Tejo kjent som landet med vingårder, olivenlunder, korkskoger, Mertolengo storfe og de berømte Lusitano-hestene. Vindyrking har dype røtter i Tejo, og er en av de eldste vinproduserende regionene i landet. Vingårder har prydet bredden av Tejo-elven (Tagus på engelsk) siden romertiden, og innflytelsen fra tidligere druedyrkingskulturer er tydelig i de mange arkitektoniske relikviene i landskapet.

Tidligere kjent som Ribatejo, siden 2009 har regionen nå bare blitt kalt Tejo, en hyllest til elven som har definert landskapet, klimaet og økonomien i århundrer. Elven er opphavet til de distinkte Tejo-terroirene, noe som gjør de omkringliggende slettene og elvebreddene til et ideelt terreng for å dyrke Portugals druer.

Subregioner: 1. Tomar, 2. Santarém, 3. Chamusca, 4. Cartaxo, 5. Almeirim, 6. Coruche

Bairro
Bairro-området ligger nord for Tejo-elven. Dette høylandet består av bølgende åser og vidstrakte sletter rik på kalkstein og leirejord. Lenger nord inneholder jordsmonnet skiferavsetninger som tvinger vinstokkene til å etablere dypere røtter.

Charneca
Sør for Tejo ligger Charneca-sonen. Charneca er et tørt, flatt område preget av sandholdig jord som tvinger vinstokkene til å slite, og dermed produsere mer kompleks frukt. I denne sonen gjør høyere temperaturer at druene modnes raskere enn i resten av Tejo-regionen.

Campo
Campo ligger langs kanten av Tejo-elvebredden. Nærheten til elven gir et mer maritimt klima, demper temperaturene og bidrar til fruktighet, syre og friskhet i vinene. Jordsmonnet på disse slettene gir god drenering og gir gode vilkår for de mange vingårdene som ligger her.

Tejo-viner er livlige og rimelige og utvalget er mangfoldig med forkjellige stiler. Tejos innfødte røde druer inkluderer den dristige Touriga Nacional, Portugals mest kjente druesort, samt Trincadeira, Castelão og Aragonês. Den aromatiske Fernão Pires og den livlige Arinto, samt Alvarinho og Verdelho, produserer noen av regionens mest forfriskende hvitviner. Regionens urfolksdruer trives i Tejos varme klima og komplekse jordsmonn, samtidig som de beholder sin høye naturlige syre for produksjon av balanserte viner med lyse fruktegenskaper.

Trás-os-Montes

Ligger i den avsidesliggende nordøst av det kontinentale Portugal, atskilt fra kysten av en rekke fjell der Marão skiller seg ut. Kjent for sin høyde over havet og tøffe kontinentale klima med lange, brennhete somre etterfulgt av lange, kalde vintre. Jordsmonnet er granitt med noe skifer.

Subregioner: 1. Chaves, 2. Valpaços, 3. Planalto Mirandês

Regionen Trás-os-Montes er delt inn i tre underregioner, Chaves, Valpaços og Planalto Mirandês, plassert langs dalene til elvene som krysser dem. De to første underregionene ligger i det geografiske sentrum av appellasjonen, med Planalto Mirandês på platået til Serra do Mogadouro, sørvest i regionen.

De dominerende hvite druesortene er Códega do Larinho, Fernão Pires, Gouveio, Malvasia Fina, Rabigato, Síria og Viosinho, og de røde er Bastardo, Marufo, Tinta Roriz, Touriga Franca, Touriga Nacional og Trincadeira.

Vinho Verde

Det er en av de mest originale og særegne vindistriktene i Portugal, preget av en ekstrem påvirkning fra Atlanterhavet, i et grønt og fuktig landskap, med kjølige temperaturer og rikelig nedbør.
Dette er den største regionen i Portugal, med et areal på rundt 24 000 hektar, et enormt område i hele nordvest, med eierskap fordelt på tusenvis av små tomter, noen ganger bare litt større enn små bakgårder. 

Området ligger helt nord, avgrenset mot nord av Minho-elven, og strekker seg langs Atlanterhavskysten så langt som til byen Porto og i sør til bredden av Vouga-elven. Vingårdene er konsentrert langs dalene i hovedelvene. Jordsmonnet er homogent og for det meste granitt, fruktbart til svært fruktbart som gir druer med høy syre.

Subregioner: 1. Monção, 2. Lima, 3. Cávado, 4. Ave, 5. Basto, 6. Sousa, 7. Amarante, 8. Paiva, 9. Baião

Distriktet er delt inn i ni distinkte underregioner, Monção e Melgaço, Lima, Basto, Cávado, Ave, Amarante, Baião, Sousa og Paiva.

Monção e Melgaço er den mest enestående av underregionene og den eneste som er beskyttet mot direkte atlantisk innflytelse. Med et maritimt og kontinentalt klima, som produserer fyldigere viner med høyere alkoholinnhold.

Vinho Verde er preget av uvanlige vingårdshåndteringsteknikker, fra den unike «enforcado vine» oppbindingen, med vinstokker sammenflettet i trærne, til pergolasystemet, også kjent som «latada» som går gjennom «cruzeta», til det i dag mer vanlige enkle cordonsystemet.

De dominerende hvite druesortene er Alvarinho, Arinto (lokalt kjent som Pedernã), Avesso, Azal, Loureiro og Trajadura, mens de røde variantene er Borraçal, Brancelho, Espadeiro og Vinhão.

Hvitviner er spesielt aromatiske, klare og forfriskende. Siden 1999 har regionen også produsert musserende viner, og kunngjorde seg selv som et av de mest lovende stedene for musserende kvalitetsviner.