Vinproduksjonen i Spania var allerede i full gang i tidlig middelalder, da eksport av vin var en stor inntektskilde for landet. Etter hvert ble imidlertid all vinproduksjon forbudt under maurernes styre fra år 900 til 1487.
Spania er verdens 3. største vinproduserende land, men selv med mange ulike typer vin er det mest rødvin som konsumeres i Norge.
Rioja er den desidert mest kjente regionen, i tillegg er vinene fra Catalonia, fra Priorat og Penedes, også populære.
Cava lages også hovedsakelig i Catalonia, mens mye av landets hvitvinsproduksjon er konsentrert i den nord-østre delen av landet, i Galicia. Her lages friske hvitviner på druene albarinho, verdelho, loureiro og godello.
Tempranillo er den mest plantede rødvinsdruen og brukes i mange av landets vinregioner.
Det er 69 offisielt anerkjente vinregioner i Spania. De vanlige områdene omtales som Denominaciones de Origen D.O, som ligner på Frankrikes appellasjoner, og vinen som produseres her er nøye regulert for kvalitet i henhold til spesifikke lover.
Med ekstremt varierende klima, terroir og vintradisjoner over hele landet, har hver vinregion noe forskjellig å tilby – fra de varme rødvinene fra Rioja til den glitrende Cava fra Penedes.
Følgelig kan kartet over Spanias vinregion virke overfylt og forvirrende. For å gjøre det litt enklere er kartet til høyre er delt inn i syv distinkte geografiske områder.
Spanske vinlover opprettet Denominación de Origen (DO)-systemet i 1932 som senere ble revidert i 1970, og nylig oppdatert i 2016 til å bli kalt DOP denominación de origen protegida (‘beskyttet opprinnelsesbetegnelse’). Systemet deler mange likheter med det hierarkiske Appellation d’origine contrôlée (AOC) systemet i Frankrike, Portugals Denominação de Origem Controlada (DOC) og Italias Denominazione di origine controllata (DOC) system.
Fra 2019 var det 138 DOP- og IGP-områder over hele Spania. Innenfor DOP-kategorien er det Denominación de Origen Calificada (DOCa eller DOQ på katalansk)-status for DOP-er som har en konsistent merittliste for kvalitet. Det er for tiden to DOCa/DOQ-regioner: Rioja og Priorat.
Hver DOP har en Consejo Regulador, som fungerer som et styrende kontrollorgan som håndhever DOP-forskriftene og -standardene som involverer vindyrking og vinproduksjon. Disse forskriftene regulerer alt fra hvilke druetyper som tillates plantet, maksimal avling som kan høstes, minimumstid vinen må lagres og hva slags informasjon som kreves for å stå på vinetiketten. Vinprodusenter som ønsker å få sin vin solgt under DOP-status, må sende inn vinene sine til Consejo Reguladors laboratorium og smakspanel for testing og evaluering. Viner som har fått DOP-status vil ha det regionale stempelet til Consejo Regulador på etiketten.
Etter Spanias aksept i EU, ble spanske vinlover brakt på linje for å være mer konsistente med andre europeiske systemer. En utvikling var et klassifiseringssystem i fem lag som administreres av hver autonom region. Ikke-autonome områder eller vinregioner hvis grenser overlapper med andre autonome samfunn (som Cava, Rioja og Jumilla) administreres av Instituto Nacional de Denominaciones de Origen (INDO) med base i Madrid. Med oppdateringer i 2016 ble femlagsklassifiseringen en sekslagsklassifisering og er som følger:
DOP – denominación de origen protegida (‘beskyttet opprinnelsesbetegnelse’), er bærebjelken i Spanias vinkvalitetskontrollsystem. Hver region er styrt av en consejo regulador, som bestemmer grensene for regionen, tillatte varianter, maksimale utbytter, grenser for alkoholstyrke og andre kvalitetsstandarder eller produksjonsbegrensninger knyttet til sonen.
Fra 2019 er det 96 DOP-er som er delt inn i DOCa, DO, VP og VC. Underkategoriene kan kalles DOP, eller de kan bruke de tradisjonelle begrepene DOCa, DO, VP og VC.
DOCa/DOQ – denominación de origen calificada / denominació d’origen qualificada på katalansk (‘kvalifisert opprinnelsesbetegnelse’) – Denne betegnelsen, som ligner på Italias Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG)-betegnelse, er for regioner med et spor rekord med jevn kvalitet og er ment å være et steg over DO-nivå. Rioja var den første regionen som ble gitt denne betegnelsen i 1991 og ble fulgt av Priorat i 2003. I 2008 ble Ribera del Duero godkjent for å motta DOCa-klassifisering, men det ble aldri forsøkt å få status, og Ribera del Duero er fortsatt en DO i dag.
DO – denominación de origen / denominació d’origen på katalansk (‘opprinnelsesbetegnelse’) – Dette nivået er for de vanlige kvalitetsvinregionene som er regulert av Consejo Regulador som også er ansvarlig for markedsføring av vinene fra den DO.
VP – vino de pago (‘godsvin’), en spesiell betegnelse for høykvalitets, eneboligviner (pago er en spansk betegnelse for en vingård) som i noen tilfeller også har DO- eller VdlT-betegnelser. Denne kategorien ble dannet i 2003.
VC – vino de calidad con indicación geográfica (‘kvalitetsvin med geografisk indikasjon’), en kategori dannet i 2003 sammen med VP. VC-kategorien brukes for viner som ikke fullt ut oppfyller de strenge standardene til DO-kategorien, men som er over standardene til IGP-kategorien.
IGP indicación geográfica protegida (‘beskyttet geografisk indikasjon’) – Dette er under DOP-nivået, og er vin som kommer fra et bestemt sted, en region eller et land, som har en viss kvalitet, omdømme eller en annen egenskap – inkludert produksjonsfaser – som kan i hovedsak tilskrives dens geografiske opprinnelse, hvorav minst en finner sted i det definerte geografiske området. Disse kan bruke den tradisjonelle betegnelsen Vino de la Tierra (VT).
VdM vino de mesa (‘bordvin’) – Dette er viner som tilsvarer de fleste lands bordviner og er laget av uklassifiserte vingårder eller druer som har blitt deklassifisert gjennom «ulovlig» blanding. I likhet med de italienske supertoscanerne fra slutten av 1900-tallet, vil noen spanske vinprodusenter med vilje deklassifisere vinene sine slik at de har større fleksibilitet i blandings- og vinfremstillingsmetoder.
Vinregionsklassifiseringen i Spania har en ganske kompleks hierarkisk form der denominación de origen protegida er en mainstream-gradering, tilsvarende den franske AOC og den italienske DOC. Fra 2019 har Spania 138 identifiserbare vinregioner under en eller annen form for geografisk klassifisering (2 DOCa/DOQ, 68 DO, 7 VC, 19 VP og 42 VT).
Disse større vinregionene er videre delt inn i mindre vinregioner som er klassifisert under det spanske vinlovsystemet, med 138 identifiserbare vinregioner.
Nedenfor presenteres noen regioner.
Priorat, ligger i Costa Daurada (gullkysten) ca. halvannen times biltur sørvest for Barcelona.
Området har mange fellestrekk med områdene Douro i Portugal (portvinsområdet). Begge er kjent for sine røde sterkviner, selv om begge også lager en del svakviner.
I dag er det de røde svakvinene det satses mest på i Priorat. Dagtemperaturer på 40 grader er ikke uvanlig, men nettene er svale, og de store temperatursvingningene gir grunnlag for fin aromautvikling i druene. Druene får ekstremt høy sukkerkonsentrasjon, noe som resulterer i viner med høy alkohol.
Vinlovens minimum på 13,5 % alkohol er sjelden vanskelig å nå, snarere er problemet det motsatte.
Den tradisjonelle druesorten som dyrkes i El Priorat er den røde Garnacha tintaen, som finnes i alle de eldre vingårdene. Følgende røde varianter er også godkjent: Garnacha Peluda, Cariñena (eller Samsó), Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Fire hvite varianter er også godkjent: Garnacha blanca, Macabeo, Pedro Ximénez og Chenin.
Katalanske myndigheter godkjente Priorats heving fra DO- til DOQ-status i 2000, men bekreftelse på nasjonalt nivå fra den spanske regjeringen i Madrid kom først 6. juli 2009.
I perioden fra 2000 til 2009, da den ble godkjent som DOQ men ennå ikke som DOCa, til tross for at disse betegnelsene var nøyaktig de samme, men på henholdsvis katalansk og spansk, var situasjonen noe forvirret.
Et nytt sett med DOQ-regler ble godkjent av den katalanske regjeringen i 2006.
Reguleringsorganet flyttet fra Reus til Torroja del Priorat i 1999.
De tradisjonelle røde fra El Priorat er en enkelt drue («variant») tapping av Grenache eller Carignan, eller en blanding av disse to druene i Bordeaux-stil med andre franske varianter som Cabernet Sauvignon, Merlot eller Syrah, blant andre.
Få vinprodusenter (kjellere) følger disse retningslinjene strengt, og vanlig praksis er å produsere viner merket som vino de guarda (lagret vin), som har ligget på eikefat i 18 måneder etterfulgt av 6 måneder på flaske, med optimal tid for konsumering 2 år senere.
Ribera del Duero er et spansk vindistrikt som ligger langs elva Dueros øvre løp. Vinene fra distriktet er regulert ved en egen Denominacion de Origen.
Distriktet er oppdelt i provinsene Burgos, Valladolid, Soria og Segovia, som alle produserer vin med litt ulike karakteristika.
Distriktet har en øst-vestlig utstrekning langsetter dalen på ca. 115 km, fra Quintanilla de Onésimo i vest til San Esteban de Gomez i øst. Utstrekningen nord-sør er 35 km på det meste.
De mest berømte vingårdene ligger omkring Peñafiel og Roa.
Hovedtyngden av produksjonen ligger i provinsen Burgos, mellom Roa og San Esteban de Gomez.
Viner produsert i Ribera del Duero DO stammer nesten utelukkende fra røde druer. Hovedproduksjonen er dedikert til Tinto Fino (det lokale navnet på Tempranillo[a]), den dominerende røde sorten på den nordlige halvdelen av den spanske halvøya.
Tinto Fino er ofte, men ikke alltid, supplert med Cabernet Sauvignon, Malbec og Merlot, selv om den berømte Tinto Pesquera, dyrket av Alejandro Fernández i Pesquera de Duero, er en 100 % Tempranillo-vin. Introduksjonen av Pesqueras 100 % Tinto Fino-vin var på den tiden noe kontroversiell, ettersom de betraktede referansene Vega Sicilia-vinene tradisjonelt blandet Tinto Fino med slike Bordeaux-varianter som Merlot, Cabernet Sauvignon og Malbec.
DOPs autoriserte røde druer er: Tinto Fino, Cabernet Sauvignon, Merlot, Malbec og Garnacha Tinta.
Albillo-druen er den eneste godkjente hvite sorten som dyrkes, for hvitviner som for det meste konsumeres lokalt.
Viner klassifiseres like mye for lang levetid som druekvalitet, og Ribera del Duero produserer noen ekstremt velaldrende viner.
Aldringskravene for Ribera del Duero er de samme som brukes i Rioja.
Viner merket som «Crianza» må lagres i to år med 12 måneder i eik. «Reserva»-viner må lagres i minst tre år med minst 12 måneder på eik.
De «Gran Reserva»-merkede vinene må lagres i 5 år før utgivelsen, to er i eik.
Rioja forbindes gjerne med fatlagring og viner med preg av krydder, vanilje og tørket frukt. Lang tid på små fat har betydd høy kvalitet. Nå er godt vinmarksarbeid og god drueseleksjon blitt vel så viktig. Lagringsbetegnelsene crianza, reserva og gran reserva er fremdeles sterke «varemerker», men vi ser at det vokser fram en større stilvariasjon, og unge, ferske viner uten fatpreg eller aldersbetegnelse dukker opp i stadig større grad.
Den dominerende rødvinsdruen er Tempranillo, men også Graciano, Mazuelo og Garnacha spiller en vesentlig rolle. De hvite vinene lages av druesortene Malvasia, Viura og Garnacha Blanca. Rødvin dominerer, og cirka 75 prosent av samlet produksjon er rød, 15 prosent rosé og 10 prosent hvit.
Rioja ligger langs elva Ebro nord i Spania og har sammen med Ribera del Duero og Priorat vinlovens høyeste klassifikasjon, Denominación de Origen Calificada (DOCa). Somrene er varme og relativt tørre, og temperaturen er ikke sjelden over 30 grader. Om vinteren er det ofte kuldegrader.
I Rioja er omkring 18 000 hektar dyrket med vinranker.
Rioja er delt opp i tre underdistrikter: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Baja (nedre Rioja).
Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Vinstilen varierer fra det lette, elegante og relativt alkoholsvake i nord til det kraftige og alkoholrike i sør.
Produsenten har ikke noe mulighet for å merke hvilke av de tre underområdene vinen kommer fra, men de fleste Rioja-viner er blandinger fra hele området.
All klassifisert Rioja er merket med et emblem med påtegnelsen Denominacion de Origen Rioja.
Lagringsbetegnelser:
Hvitvin og rosévin lages kun unntaksvis som Reserva og Gran Reserva.
Navarra, nordøst for Rioja. Navarra er tradisjonelt kjent for de tørre, fuktige rosévinene sine, men det blir nå produsert stadig mer rødvin.
Navarra er delt i 5 undersoner, der den sørlige Ribera Baja er den tradisjonelt viktigste.
Baja Montaña,Valdizarbe og Tierra Estrelle i det mer kjølige nord har de siste 20-30 årene hatt mest nyplanting.
Navarra er i stor grad konsentrert om røde viner, hele 95 % av arealet er viet til å dyrke frem de røde druene.
Men det er i ferd med å skje en endring der også de hvite vinene får større plass.
Fortsatt produseres det mye rosévin, som nå har en helt annen kvalitet enn tidligere.
De viktigste røde druene er Garnacha, Tempranillo, Merlot og Cabernet Sauvignon med noe innslag av Mazuelo og Graciano.
De hvite vinene baseres for en stor grad på Viura, Garnacha Blanca og Chardonnay.
Navarra opererer med følgende klassifikasjoner:
Montsant ligger som en krans rundt Priorat, men mangler det samme skiferjordsmonnet.
Alikevel gir de gamle og bratte vinmarkene viner med ganske lik stil og kvalitet som sin mer berømte nabo.
Vinmarkene, som oftest er beplantet med Garnacha og Cariñena, ligger i 300-700 meters høyde og de har det samme kontinentale klimaet som Priorat, kanskje med noe mer innflytelse fra Middelhavet.
DO Empordá er den nordligste catalanske appellasjonen. En del ligger mot Pyrénéene og en del ligger langs kysten i Costa Brava. Søte viner har lenge vært en regional spesialitet, men i dag lages det gode viner av lokale druetyper i hele området. Prisene herfra er moderate i forhold til kvaliteten.
Det er store klimatiske og geologiske forskjeller i området, men generelt sett er det et middelhavsklima med påvirkning av kalde viner fra nord og fuktige vinder fra sør.
De røde hoveddruene er Cariñena og Garnacha, og for de hvite er det Macabeo, Garnacha Blanca og Moscatel de Alejandria, men det blir også eksperimentert med internasjonale druesorter. Rødvinene herfra er ofte lette, friske viner med preg av røde bær.
Rias Baixas er sannsynligvis Galicias mest kjente vinregion. Siden regionen fikk DO-status i 1988 har vinene herfra hatt en eventyrlig suksess som har ført til en større interesse for alle vinområdene i Galicia.
Rias Baixas ligger ved den nordvestlige kysten av Spania ved den portugiske grensen. Området består av 5 underregioner: Val do Salnés, O Rosal, Condado de Tea, Soutomaior, Ribera do Ulla. Områdene er varierte, noen ligger langs kysten, og andre er lenger inne i landet langs elvene Miño og Ría de Vigo. Vinmarkene er plantet fra 100 – 300m over havet. Et relativt regnfullt og kjølig klima sørger for viner med delikat, sval frukt, og lav avkastning gir god konsentrasjon.
Den viktigste druen er Albariño. Hele 90% av vinmarksarealet er beplantet med denne lokale hvite druen. Vinene har mange fellestrekk med de portugisiske Vinho Verde-vinene, og sentrale kvalitetsfaktorer er konsentrasjon, friskhet og jordsmonnspreg. Vinene lages i en fruktig stil, og er ikke kjent for fatlagring. Rias Baixas er et kystområde med rikelig tilgang på sjømat, og områdets friske viner er et perfekt følge til slik mat.
Øst i Galicia, midt i et nettverk av elver og bratte fjellsider ligger Ribeira Sacra. Vinmarkene som stammer fra romertiden er plantet i terrasser oppover skråningene langs elvene Sil, Miño og Bibei.
Druedyrkerene her har laget vin til seg selv og har ikke vært så opptatt av det internasjonale markedet, men verden har begynt å få øynene opp for vinene fra Ribeira Sacra. Her lages det delikate, saftige røde viner som kan gi assosiasjoner til Burgund og Pinot Noir.
Den vanligste druen er Mencia, men lokale druetyper som Brancellao og Merenzao brukes også. I et moderat kontinentalt klima med kjølige vinder og regn fra Atlanterhavet lages friske viner med dybde og jordsmonnspreg.
Selv om området er mest kjent for sine røde viner lages det også hvite viner på druene Albariño, Treixadura, Godello, Loreiro, Torrontés og Doña Branca.
Det er vanlig å lagre vinen på ståltank eller gamle fat, og lagringsbetegnelser er ikke utbredt.
I det vestlige hjørnet av Castilla y Léon, helt inntil Galicia, ligger Bierzo. Kulturelt og historisk er Bierzo sterkere tilknyttet Galicia enn Castila y Léon. Naturen er frodig og grønn takket være den gode blandingen av et varmt kontinentalt klima og det kjølige og fuktige atlanterhavsklimaet. Med dette klimaet og et skrint jernholdig jordsmonn er Bierzo et ideelt område for druedyrking.
Vinstokkene er plantet i skråninger eller terrasser på 450 – 100 meters høyde.
Området er kjent for sine flotte rødviner laget på Mencia druen. Druen har mange av de samme kvalitetene som Cabernet Franc, og gir friske rødviner med fasthet, dybde og aromaer av mørke og røde bær, fioler og urt.
De hvite vinene lages på de lokale druene Godello og Doña Branca.
De siste 10 årene har det skjedd en rask kvalitetsutvikling her. Få andre vinregioner har så høy gjennomsnittskvalitet som Bierzo.
Øst i Galica, mellom fjellene, langs elven Sil ligger DO Valdeorras.
Området har en lang historie for druedyrking og det finnes mange gamle vinplanter her. Fjellene beskytter mot påvirkningen fra Atlanterhavet, og klimaet kan beskrives som kontinentalt med varme somre, kalde vintre og nok nedbør. Elven har også en modererende effekt på temperaturen.
De fleste vinmarkene ligger i de sørvendte skråningene av dalen langs elven Sil på 450 – 500 meters høyde. Den innfødte druen Godello har optimale vekstforhold her. Ofte blir vinene lagret lenge på bunnfallet, noe som gir kompleksitet, en kremet munnfølelse og fersk frukt karakter. Druen i seg selv er ikke veldig aromatisk, men vinene har ofte en saftighet og dybde som gjør dem særegne. Mencia er den anbefalte rødvinsdruen i området, og den gir friske og fruktige viner.
Valdeorras Superior er en nyopprettet kategori som krever at vinen er laget på enten 80% Godello eller Mencia.
Sherry har en unik posisjon blant verdens sterkviner både med hensyn til historie, tradisjon og mangfold.
Sherry produseres i Andalucía i sørvest Spania. Senteret for produksjonen har alltid vært byen Jerez de la Frontera, men også de to mindre byene Sanlúcar de Barrameda og Puerto de Santa Maria spiller en sentral rolle. Sherry fikk sin DO-status i 1935. I kjerneområdet for produksjonen, rundt byen Jerez de la Frontera, er klimaet varmt og tørt.
Sommertemperaturen er ofte over 30 °C, og dager med over 40 °C er ikke uvanlig. Vintrene er milde og årlig nedbørsmengde er rundt 650 mm.
Murcia er et fylke med tre vinregioner – Bullas, Yecla og Jumilla. Vinområdene i Murcia ligger på vei opp til den spanske høysletten og er preget av et svært varmt innenlandsklima. Frem til midten av 1990 tallet var området ikke kjent for noe særlig annet enn rimelige roséviner, men de siste årene har området vært i vekst både kvalitet- og omdømmemessig.
Vinmarkene ligger 400 – 900 moh og har et nærmest ørkenliknende klima. I de høytliggende vinmarkene er det likevel litt kjøligere om natten som sikrer noe friskhet i vinene.
Rødvinsdruen Monastrell er den klart mest beplantede druen, men det finnes også noe Garnacha, Syrah og Merlot. Hvitvin lages hovedsakelig av Macabeo og Airen. De røde vinene kjennetegnes av en intens fruktighet med preg av mørk, moden frukt og aroma av moreller og bjørnebær. De ofte strukturerte viner med fast tannin. Fatbruk er lite utbredt og de fleste vinene lages som joven, helt uten fatlagring. Noen produsenter eksperimenterer med fatlagring, men det er foreløpig unntakene. Rosévinene lages på Monastrell og er fruktige og smaksrike.
Méntrida er et gammelt og forholdsvis ukjent vinområde med et dårlig rykte. Det er kjent for en stor produksjon av alkoholsterk bulkvin solgt til andre regioner i Spania og Europa. Nå har imidlertid kvalitetsbevisstheten også nådd Mentrida. Salget av vin på flaske er større enn vin i bulk, avkastningen er lavere og nye metoder og utstyr, blir sakte men sikkert introdusert.
Området ligger midt i Spania rett syd for Madrid og har et kontinentalt klima med store temperaturforandringer. Det kan bli veldig varmt på sommeren og veldig kaldt på vinteren. De beste områdene ligger nordvest i appellasjonen, øst for Sierra de San Vicente. I fjellene her finnes det mange gamle vinstokker som vokser i et skrint jordsmonn i opptil 900 meters høyde, og gir viner som kan måle seg med de beste vinene i Spania. 85 prosent av vinmarkene er beplantet med Garnacha.
Utover dette er det noe Tempranillo og en ørliten andel av hvitvinsdruen Albillo. Vinene herfra har en sødmefull, moden frukt og kan ha relativt høy alkohol.
I et bølget landskap mellom elvene Jucar og Cabriel ligger Manchuela, et stort vinområde med et frynsete rykte. Her er det kooperativene som dominerer, og de har vært kjent for å lage store mengder av billig bulkvin.
Klimaet er kontinentalt med middelhavsinnflytelse i form av kjølige, fuktige vinder fra havet. Det er så og si ingen nedbør her mellom mai og september. Vinmarkene ligger høyt, 700-800 moh, og jordsmonnet er kalkholdig. Vekstforholdene er meget gode, og det er ingen grunn til at det ikke skal kunne lages gode viner fra dette området.
Hoveddruen er Bobal som er plantet i 70 prosent av vinmarkene, men det finnes også flere andre rødvinsdruer som Cencibel (Tempranillo), Cabernet Sauvignon, Garnacha osv.
Det er litt ulik praksis for bruk av fat, men det lages hovedsakelig fruktdrevne viner med moden frukt og moden tannin.
Hoveddruen for hvite viner er Albillo.