USA

Vin har blitt produsert i USA siden 1500-tallet, med den første utbredte produksjonen som startet i New Mexico i 1628.

USAs rykte som vinprodusent er i stor grad tuftet på den globale berømmelsen til Napa og Sonoma. Men landet er hjemsted for utallige vinregioner som produserer viner i verdensklasse.

Vin har blitt laget i USA i rundt 400 år, men det er først i løpet av de siste 40 at amerikansk vin virkelig begynte å få respekt på verdensbasis. USA er nå verdens fjerde største vinproduserende nasjon (bak Frankrike, Italia og Spania) og produserer omtrent 18,5 millioner hektoliter hvert år.

Det topografiske, geologiske og klimatiske mangfoldet på det amerikanske kontinentet har gitt statene alle slags vindyrkingsforhold. Disse spenner fra større høyder på kontinentale områder (f.eks. Fair Play) til kystområder med tåke (f.eks. Edna-dalen).

Alle 50 amerikanske stater har nok mangfold av makroklimaer til å produsere vin til en viss grad. Til og med Alaska har noen få vingårder, selv om fokus er forståelig nok plassert på fruktvin og en og annen isvin.

Med mer enn 1 100 000 dekar (4 500 km2), er USA det fjerde største vinproduserende landet i verden, etter Italia, Spania og Frankrike.

Vinklassifisering USA

Som i de fleste andre vinproduserende land har også USA et klassifiseringssystem for vin som sier noe om hvor vindruene er dyrket og vinen er produsert. Opprinnelig fulgte klassifiseringen politiske grenser, dvs. at vinen var merket med hvilken stat eller fylke (county) den kom fra. I 1980 ble det innført et mer finmasket system kalt AVA, noe som gjorde det mulig å ytterligere snevre inn vinens geografiske opphav.

AVA

Forkortelsen AVA står for American Viticultural Area og er definert som «et avgrenset drueproduserende område med spesifikke geografiske og klimatiske egenskaper som skiller det fra omliggende områder, og som har betydning for hvordan druer dyrkes.» For å kunne merke vinen med AVA må minst 85% av druene være dyrket innenfor AVA’ens grenser. AVA er en ren geografisk definisjon, så i motsetning til f.eks. det italienske DOC/G-systemet, stiller ikke AVA’ene krav til druesort, avkastning, lagring eller alkoholnivå.

Poenget med å merke en vin med druenes geografiske opphav er å gi forbrukeren en indikasjon på vinens karakter og kvalitet. Kjøper man f.eks. en Barolo så vet man i stor grad hva man får. At AVA-klassifiseringen ikke alltid er til god hjelp i så måte skjønner man ved å se f.eks på Upper Mississippi River Valley AVA, som med sine 80.000 km2 er USA’s største. Det sier seg selv at variasjonen er enorm innenfor en appellasjon av slike dimensjoner. Nøkkelen her er å gjøre seg kjent med de mindre appellasjonene, som snedig nok kan finnes innenfor grensene til de større (såkalte sub-appellasjoner). Ett eksempel på dette er den store Santa Barbara County AVA, som er delt inn i seks mindre sub-appellasjoner, blant annet Santa Maria Valley AVA og Santa Rita Hills AVA. Det er først når man kommer ned på disse mindre sub-appellasjonene at klassifiseringen begynner å bli nyttig.

Per i dag finnes det 252 ulike AVA’er i USA, fordelt på 33 stater, og av disse finner man 139 i California.

Vin som ikke kvalifiserer til AVA kan merkes med fylket eller staten den kommer fra, f.eks. «Sonoma County» eller bare «Californian wine.»

California

Vinproduksjonen i California har en rik vindyrkingshistorie fra 1680 da spanske jesuittmisjonærer plantet Vitis vinifera-vinstokker hjemmehørende i Middelhavsregionen som en del av sine etablerte oppdrag for å produsere vin til religiøse tjenester.

På 1770-tallet fortsatte spanske misjonærer praksisen under ledelse av fader Junípero. Serra plantet Californias første vingård ved Mission San Juan Capistrano. Dens moderne vinproduksjon vokste jevnt og fra slutten av forbudstiden, men mest kjent for sine søte portvinprodukter og vinprodukter.

Ettersom markedet favoriserte franske merkevarer, vokste Californias bordvinvirksomhet beskjedent, men fikk raskt internasjonal fremtreden under Paris Wine Tasting i 1976, da kjente franske ønofile, i en blindsmaking, rangerte California-vinene høyere enn de franske primermerkene i Chardonnay. (hvit) og Cabernet Sauvignon (rød) kategorier. Resultatet forårsaket et «sjokk» i vindyrkingsindustrien siden Frankrike ble sett på som den fremste produsenten av verdens fineste bordviner. Denne revolusjonerende begivenheten tilskrives utvidelse av anerkjennelsen og prestisje for vindyrkere i den nye verden, nærmere bestemt Golden State.

I dag er California vertskap for noen av verdens største vinselskaper. Det er også hjemsted for en rekke boutique-vinprodusenter, hvorav noen oppnår astronomiske priser for sine kultviner. Enten gjennom masseproduksjon eller håndverksvinproduksjon på én vingård, produserer California 90 prosent av amerikansk produsert vin. Den leverer også mer enn 60 prosent av all vin som konsumeres i landet. Rekordhøye 211,9 millioner kasser ble produsert i 2011.

De viktigste variantene som dyrkes i California er Cabernet Sauvignon og Chardonnay. Et bredt utvalg av tradisjonelle europeiske (Vitis vinifera) vinstokker blomstrer også, inkludert Pinot Noir, Merlot og Syrah. Zinfandel kan også inkluderes på listen da den er genetisk identisk med Tribidrag i Kroatia og Primitivo i Italia. Blant hvite druesorter er Sauvignon Blanc nummer to etter Chardonnay. Disse er podet til hardføre amerikanske grunnstammer som er motstandsdyktige mot phylloxera. Mindre kjent er amerikanske/europeiske hybrider som produserer viner hovedsakelig for lokalt konsum.

Musserende viner produseres i betydelig volum. Mange franske champagnehus har opprettet vinprodusenter i Califonia. De mest kjente eksemplene er Moet & Chandons Domaine Chandon, Taittinger’s Domaine Carneros, Roederer Estate i Anderson Valley og Mumm Napa i Napa Valley.

Jordsmonn og klima varierer betydelig gjennom California.

En kompleks kombinasjon av variabler er i spill. Disse inkluderer høyde, breddegrad og nærhet til det kjølige vannet i Stillehavet. Om sommeren bidrar det kalde kystvannet i Stillehavet til å skape en tåkebank like utenfor kysten. Når innlandsluften varmes og stiger, suges kald tåke inn for å fylle plassen. I ekstreme tilfeller har tåke vært kjent for å reise så langt som 100 miles (160 km) innover i landet, og avkjøler og forfrisker landet underveis. Fjellrik terreng mellom en vingård og Stillehavet begrenser påvirkningen av et maritimt klima. Dette forholdet kan variere mye i staten.

Generelt er de kjøligere områdene nærmere kysten bedre egnet til kjølige klima-druesorter som Pinot Noir og Chardonnay. Lenger inn i landet – hvor klimaet er mye varmere – er noe av Californias mest kjente rødvin laget av Cabernet Sauvignon. Zinfandel produseres med noen enestående eksempler i hele staten.

California er en stor stat (160 mil fra nord til sør), og i vinsammenheng kan den grovt sett deles inn i 5 vinproduserende områder:

1. North Coast,
2. Central Coast
3. Central Valley 
4. South Coast.
5. Sierra Foothills

North Coast AVA ligger som navnet tilsier i den nordlige delen av California, ute ved Stillehavskysten. Her finner vi først og fremst de svært kjente områdene Sonoma County og Napa Valley, samt det litt mindre kjente men vel så interessante Mendocino County. AVA’er verdt å merke seg her er bl.a. Los Carneros, Howell Mountain, Stags Leap og Russian River Valley.

Central Coast AVA dekker kyststrekningen mellom Los Angeles og San Francisco. Det var i dette området den smått klassiske vinfilmen «Sideways» ble spilt inn, nærmere bestemt i Santa Barbara. Her finner vi blant annet kjente AVA’er som Santa Maria, Santa Rita Hills og Santa Ynez Valley.

Central Valley er området øst for North og Central Coast. Her er klimaet betydelig tørrere og varmere enn ute ved kysten, og kvantitet står i høysetet. The Valley er stort sett synonymt med masseprodusert og generisk vin, faktisk dyrkes hele 75% av Californias vindruer i dette området. Central Valley er ikke en AVA i seg selv, men det finnes det flere mindre AVA’er i dalen, hvorav Lodi AVA kanskje er den mest interessante.

South Coast AVA er området fra Los Angeles og sørover til grensen mot Mexico. Sørkysten befinner seg nok i skyggen av sine mer berømte søsken i nord, men topografien her er svært variert og flere områder egner seg godt for dyrking av kvalitetsvin. Temecula Valley AVA nevnes hyppig som et område det kan være verdt å følge med på.

Sierra Foothills er en av de største AVA-ene i hele USA. Det dekker 2,6 millioner dekar (1,05 millioner dekar) fra Mariposa County i sør til Yuba County i nord. Det varme, høytliggende terroiret her egner seg godt til produksjon av store, modne rødviner laget av Zinfandel, Syrah og italienske varianter som Barbera.

Washington

Washington State ligger ved Stillehavet nordvest i USA, rett nord for Oregon. Selv om historien til vinindustrien her er relativt kort, lager Washingtons 900 eller flere vinprodusenter og 350 pluss uavhengige vindruedyrkere, med over 20 000 dekar (50 000 dekar) med vingårder, nå mer vin enn noen annen stat, bortsett fra California.

Nesten all vinproduksjon skjer i Washingtons varme, ørkenlignende østlige del, selv om det er noe druedyrking og en AVA (Puget Sound) i det kjøligere, våtere vest. De hvite druene Chardonnay og Riesling, og de røde druene Merlot, Cabernet Sauvignon og Syrah er hovedsortene som dyrkes i Washington, men regionen produserer kvalitetsviner fra nærmere 70 forskjellige druesorter. Rundt 58 prosent av fruktpresset er av røde druer.

Cascade-fjellkjeden definerer geografien til regionen ved å fungere som en barriere mellom de to delene. Fjellene skaper en regnskygge, som effektivt blokkerer mest nedbør. Dette betyr at Columbia River Basin i øst bare mottar omtrent åtte tommer (200 mm) regn per år, noe som resulterer i et kontinentalt klima.

Uten vanning fra lokale elver, som inkluderer Columbia, Walla Walla, Yakima og Snake, ville druedyrking ikke vært mulig. Elvene spiller også en viktig rolle i å moderere både sommer- og vintertemperaturer. Om sommeren stiger en strøm av kjølig, fuktig luft opp fra elvene og blander seg med den tørre ørkenluften for å friske opp områdene rundt og kjøle ned vinstokkene. Om vinteren, når temperaturen over natten kan falle så lavt som -26 ° C, holder elvene luften i sirkulasjon og bidrar til å dempe kulden.

Noen vingårder bruker vindmaskiner og bruker espalier som er mer åpen for å forhindre at frost legger seg og fryser vinstokkene.

Istidsflommer skapte store deler av Columbia River Basin, og etterlot lag med grus, sand og silt som har blandet seg med vulkansk jord. Denne blandingen av overveiende fritt drenerende sandjord og kalde vintre passer til vindyrking og har slått tilbake ethvert utbrudd av phylloxera. Som et resultat av dette dyrkes de fleste druer på egne grunnstammer, noe som er fordelaktig fra et kvalitetssynspunkt.

Druedyrking her er også påvirket av Washingtons breddegrad på 46 ° N, som produserer i gjennomsnitt 17 timer sollys per dag i vekstsesongen – to timer mer enn California. Kombinert med ekstreme daglige temperaturvariasjoner, resulterer dette i vinstokker som er i stand til å oppnå god modenhet og samtidig opprettholde vital surhet.

Puget Sound AVA er den eneste vinregionen som ligger i det vestlige Washington. Av regionens 4,75 millioner dekar (1,9 millioner hektar), ble bare 200 dekar (81 ha) plantet i 2008 – mest for kjølige værvarianter som Madeleine Angevine, Chardonnay, Pinot Gris, Pinot noir og Siegerrebe. Appellasjonen fikk AVA-status i 1995 og strekker seg fra foten av Cascades til den olympiske halvøya og øyer i Puget Sound. Klimaet er sterkt påvirket av den marine påvirkningen fra nærliggende Puget Sound og Stillehavet, som bidrar til milde temperaturer, våte vintre og tørre somre – alt dette gjør det ideelt for noen druesorter med kjølig klima. Regionen opplever mer sol enn Bordeaux og er tørrere i gjennomsnittlig nedbør enn Burgund.

Columbia Gorge AVA ble etablert i 2004. Av regionens 179 200 dekar (72 500 ha), ble nesten 445 dekar (180 ha) plantet i 2008. I likhet med Columbia Valley og Walla Walla AVAs, krysser denne betegnelsen også over den sørlige Washington-grensen til Oregon hvor Pinot noir og Pinot Gris dyrkes. Ligger langs Columbia-elven der den deler Cascade Range, faller deler av AVA innenfor en vindtunnel som er et populært turistmål for vindsurfing, men som kan være for hardt for vindyrking. De fleste av vingårdene plantet på Washington-siden av appellasjonen ligger i sørvendte skråninger langs elven hvor de kan få litt beskyttelse mot vinden. Avhengig av høyden, får vingårder i Columbia Gorge AVA hvor som helst fra 46-76 centimeter regn årlig.