Hvitvin

Hvitvin lages som regel av grønne druer. Men siden fargen til blå druer sitter i skallet, og druekjøttet nesten alltid er fargeløst, kan også blå druer brukes. Et eksempel er Pinot Noir, som brukes i musserende hvitvin. Den klareste forskjellen fra rødvinsproduksjon er at druene presses før gjæring. 

Gjæring skjer ved lavere temperatur enn for rødvin.

Innhøsting

Den optimale tiden for å høst druer er når de er fysiologisk modne. Dvs. når den beste balansen mellom syre og sukker oppnås i druene og fenolisk modenhet er oppnådd. 

Man kan velge å håndplukke eller maskinhøste. Håndplukking anses for å være den beste metoden for kvalitetsdruer.

Sortering

Når druene ankommer vinkjelleren kan man velge å ikke sortere druene. Dette velges ved kvantumsproduksjon og er et rimelig alternativ, men gir en enklere stil på vinen. 

Ved kvalitetsproduksjon velger man å sortere druer på et sorteringsbord for hånd eller med maskin.  

Knusing

Stilkene fjernes ofte tidlig i prosessen fordi aggresive og grønne tanniner kan avgis. Druene knuses så i en vinpresse for å frigjøre saften og dermed få gjæringen til å begynne så snart som mulig. Skallet skal ikke rives av fruktkjøttet.

Skallkontakt

Vinmakeren kan velge å la mosten ha et kort opphold i dereneringstank med skallkontakt for å øke kompleksiteten og aromaer som gir en fyldigere vin. Temperaturkontroll er viktig for å unngå gjæring. Etter skallkontakt går freerun juiceen til en settlingtank.    

Pressing

Nå skal drueskall separeres fra juicen. Jo hardere man presser desto mer tanniner ekstraheres. Presses det for hardt vil man få bitre tanniner. 

Gjæring

Skjer helst i ståltank eller fat ved lavere temperatur. Tank eller kjeller kjøles. Det er nå man velger mellom å spontangjære eller tilsette dyrket gjær.

Etter pressing og gjæring kan vinmaker velge å benytte malolaktisk gjæring for en kraftig og fyldig chardonnay. 

Lagring

Man kan velge å pumpe vinen til en ny tank eller la vinen være en stund på tanken/fatet for å lagre på bunnfall (Sur Lie) som gir aroma og fyldighet.

Ønsker man de primære fruktaromaene fatlagrer man ikke. Ved gjæring på fat starter man ofte med tank og tapper over på fat når gjæringen har kommet igang og man oppnår en fyldigere og fetere vin.    

Flasking

Flasking gjøres etter at vinen er lagret, blandet og stabilisert. Vinen pumpes inn i flasken og forsegles. Vi skiller mellom tradisjonell og moderne flasking.

Tradjonell flasking gjøres når vinen er naturlig stabil, helt ferdig med gjæring og klar uten klaring eller filtrering.

Moderne flasking gjelder mindre stabile viner som f.eks. ofte tilsettes sødme.